Fra tradisjon til opphavsrett

Tekstildesigneren Unn Søiland Dale (1926–2002) gjorde norsk håndstrikktradisjon kjent over store deler av verden ved å introdusere norsk håndstrikk for de store internasjonale motehusene. I Norge er hun mest kjent for sine mange klassiske strikkemønstre, deriblant Eskimo, Slalom, Marius, Nordkapp, Finnmark og Snøkrystall.

Fra strikkende fotomodell til internasjonal designer

Unn Søiland hadde lært å strikke før hun kunne lese. Etter språkstudier i England og Frankrike, ble hun flyvertinne. Så slo hun seg ned i Paris og jobbet som mannekeng. I 1952 ble hun modell for motehuset Hardy Amies i London. Modellyrket innebar mye venting, og hun strikket i hver ledige stund. Kreasjonene hennes ble populære blant modellvennene oghun tok imot bestillinger. Dette ble starten på firmaet hennes, Lillunn Sport A/S i 1953.

Etter å ha fått innpass i eksklusive sportsforretninger og mote-magasiner i London og Paris, satset hun for fullt på håndstrikk basert på norske tradisjoner. Hun sa opp modelljobben og dro tilbake til Norge. Hittil hadde hun selv strikket alt hun solgte, men nå ansatte hun strikkersker fra hele landet. I 1958 kalte en avis henne Norges første «karrierekvinne». Hun ble første kvinnelige medlem av Norges Industriforbund, og over 1000 strikkersker leverte til firmaet hennes. Filosofien var å våge å være nasjonal for å vekke interesse internasjonalt. «Norwegian Sweaters» oppsto som mote og ble ettertraktet på grunn av hennes produksjon og store eksport

En rekke klassikere

I 1953 inngikk Unn Søiland samarbeid med Sandnes Uldvarefabrik. Hun laget 25 mønsteroppskrifter forfabrikken. Hvert mønster ble honorert med hundre kroner, og hun fikk også et månedlig konsulenthonorar. For inntektene kjøpte hun garn til fabrikkpris, og de ferdig strikkede plaggene ble solgt gjennom Lillunn Sport A/S.De mest populære mønstrene var Eskimo, Slalom, Marius, Nordkapp, Finnmark og Snøkrystall. Mange av dem var inspirert av gamle norske strikkemønster og folkedrakter, men skilte seg ut i snitt og fargekombinasjoner. Genserne ble populære, og de dukket snart opp i internasjonale moteblader.På 1950-tallet var det uvanlig at strikkedesignere fikk navnet sitt på oppskriftene. Søiland kjempet i mange år for å bli kreditert mønstrene sine. På 1990-tallet ble det avgjort i Høyesterett at strikke- og tekstilmønstre er likestilt med annen formgiving med hensyn til opphavsrett.

Mariusmønsteret ®©

Mariusmønsteret ble designet av Unn Søiland i 1953. Det har siden vært det mest populære genser-mønsteret i Norge og er solgt i over 5 millioner eksemplarer. Søiland var som mange andre inspirert avboka Norske Strikkemønstre fra 1929, og da hun utarbeidet Mariusmønsteret, tok hun utgangspunkt ibordene til «Luskofte fra Setesdalen». Hun omarbeidet mønsteret, satte det sammen i ny kombinasjon,kuttet ut lusene og lanserte Mariusmønsteret i rødt, hvitt og blått.

Alpinisten og flygeren Marius Eriksen hadde i 1954 en rolle i filmen «Troll i ord», hvor alle hovedrolle-innehaverne brukte Søilands gensere. Den kjekke skitreneren Marius Eriksen var iført Mariusgenser,og med filmen ble navnet på genseren etablert.

«Troll i ord» skapte strikkehysteri i Norge. Alle ville strikke Mariusgenser og etterspørselen etter garn og mønster var enorm. Unn Søiland solgte håndstrikkeoppskriften til Sandnes Uldvarefabrikk i 1953 for100 kroner og fabrikken har derfor enerett til salg av denne. Etter Unn Søiland Dales død i 2002 arvetdatteren hennes, designeren Vigdis Yran Dale, rettighetene til bruk av Mariusmønsteret på produkterfor salg, og forvalter dette gjennom firmaet Lillunn A/S Design of Norway