Friluftsteateret på Folkemuseet

Et tidlig eksempel på friluftsteater i Kristiania, er oppføringen av «Elverhøi» på Rohdeløkken på Bygdøy sommeren 1911 til inntekt for foreningen «Hjemløse Mødre og Spædbarn». Scene og benker var laget for anledningen og ble demontert da sesongen var over. 

Det første forsøket på Friluftsteater på Folkemuseet var under den 10-dagers St. Hansfesten i 1916. Da hadde forestillingen «Bruderovet»» blitt oppført i området mellom Stavkirken og Rolstadloftet. Også i 1917 ble dette området brukt som Friluftsteater. Skansens Friluftsteater oppførte først sang- og folkelystspillet «Värmländingarne» skrevet av den svenske forfatteren og kanseliråden Fredrik August Dahlgren, og deretter Selma Lagerlöfs «Dunungen».

Plasseringen ved Rolstadloftet var ikke optimal og friluftsteateret ble flyttet til en liten dalstrekning mellom Kong Oskar IIs Samling og Leikanger prestegård. Scene og tilskuerplass var anlagt «således at det sågodt som ikke kan ses av de besøkende, som ikke nettop søker teatret.» Det var Henrik Bull, som hadde vært arkitekt for «Byavdelingen», som sto for tegningene.

Den første forestillingen på den nye scenen var det Det norske teatret som sto for. Stykket, som hadde premiere 15. juni 1918, het «Friarar» og var en bygdekomedie skrevet av Olav Hoprekstad. Sceneutstyret besto av en hvitmalt lensmannsgård, en rødmalt bondestue og et stabbur.

1921 tok teaterdirektør Anton Heiberg over Friluftsteatret, som han nå leide hver sommer i en rekke år framover.

Det første stykket Heiberg satte opp på var «Taterblod», et sangspill, som Bokken Lasson hadde hatt stor suksess med på Central-Teatret 15 år tidligere og som hun også nå hadde hovedrollen i.

I årene framover drev Heiberg Friluftsteatret på Folkemuseet, som ble et begrep i Kristiania/Oslos underholdningsliv. Repertoaret besto for det meste av lystspill, sangspill og folkekomedier, men Heiberg prøvde seg også på Shakespeare, Holberg og Bjørnson. 

I 1935 ga Heiberg seg, men det ble fortsatt satt opp teaterstykker på friluftsscenen i årene fram til krigen.

Etter krigen ble det en kort periode ny aktivitet på Friluftsteatret da direktør Reidar Kjellberg stilte scenen vederlagsfritt til disposisjon for Ny norsk ballett (som skulle bli Operaballetten). På 1950-tallet var det cabaret og viseaftener der, bl.a. med Alf Prøysen. Fra 1960-tallet ble Friluftsteateret først og fremst brukt til danseoppvisninger.