Friluftsteateret på Folkemuseet

Friluftsteater var i ferd med å vokse fram som et populært sommertilbud allerede i årene før 1. verdenskrig, og Hans Aall var ikke mannen som som lot en ide som kunne øke besøket på museet, gå fra seg.

I de senere aar har der gjentagne gange været givet friluftsforestillinger i byens omegn. [...] Direktør Aall er ikke den mand som lader en saadan chance gaa fra seg. Det viste sig at Folkemuseet var som skapt for friluftstheater

Aftenposten 7.3.1918

«Elverhøi» på Rohdeløkken

Et tidlig eksempel på friluftsteater i Kristiania, er oppføringen av «Elverhøi» på Rohdeløkken på Bygdøy sommeren 1911 til inntekt for foreningen «Hjemløse Mødre og Spædbarn». Scene og benker var laget for anledningen og ble demontert da sesongen var over. 

  • Friluftsteater 1911.
    1/1
    Oppføring av "Elverhøi» på Rodeløkken på Bygdøy sommeren 1911. Ukjent / Norsk Folkemuseum

Foran Rolstadloftet

Det første forsøket på Friluftsteater på Folkemuseet var under  den 10-dagers St. Hansfesten i 1916. Da hadde forestillingen «Bruderovet»» blitt oppført i området mellom Stavkirken og Rolstadloftet. Også i 1917 ble dette området brukt som Friluftsteater. Skansens Friluftsteater oppførte først sang- og folkelystspillet «Värmländingarne» skrevet av dens svensk forfatteren og kanseliråden Fredrik August Dahlgren, og deretter Selma Lagerlöfs «Dunungen».

  • Friluftsteater NF.00704-032
    1/1
    «Bruderanet» av Olaf Benneche oppført foran Rolstadloftet under den 10-dagers Sankt Hans feiringen i 1916. Stykket foregår i Setesdal på 1500-tallet. Ukjent / Norsk Folkemuseum

1918 – Den nye friluftsscenen

Plasseringen ved Rolstadloftet var ikke optimal og friluftsteateret ble flyttet til en liten dalstrekning mellom Kong Oskar IIs Samling og Leikanger prestegård. Scene og tilskuerplass var anlagt «således at det sågodt som ikke kan ses av de besøkende, som ikke nettop søker teatret.» Det var Henrik Bull, som hadde vært arkitekt for «Bysamlingen», som sto for tegningene.

Paa begge sider af tilskerpladsene er der Fjeld, som skal klædes med efeu. Theatret ligger lunt og giver et hyggelig inntrykk. Scenen, som flankeres af to store furuer, har barskogen som baggrund

Aftenposten 14. juni 1918

Et første forestillingen på den nye scenen var det Det norske teatret som sto for. Stykket, som hadde premiere 15. juni 1918, het «Friarar» og var en bygdekomedie skrevet av Olav Hoprekstad. Sceneutstyret besto av en hvitmalt lensmannsgård, en rødmalt bondestue og et stabbur.

  • Friluftsteater NF.01123-001
    1/1
    «Friarar» oppført på den nye friluftscenen i 1918. Narve Skarpmoen / Norsk Folkemuseum

Anton Heiberg tar over

1921 tok teaterdirektør Anton Heiberg over Friluftsteatret, som han nå leide hver sommer  i en rekke år framover.

Det første stykket Heiberg satte opp på var «Taterblod», et sangspill, som Bokken Lasson hadde hatt stor suksess med på Central-Teatret 15 år tidligere og som hun også nå hadde hovedrollen i.

I årene framover drev Heiberg Friluftsteatret på Folkemuseet, som ble et begrep i Kristiania/Oslos underholdningsliv. Repertoaret besto for det meste av lystspill, sangspill og folkekomedier, men Heiberg prøvde seg også på Shakespeare, Holberg og Bjørnson. 

I 1935 ga Heiberg seg, men det ble fortsatt satt opp teaterstykker på friluftsscenen i årene fram til krigen.

Teaterplakater 1917 - 1934

  • Teaterplakat NF.21347-0088
    1/18
    «Dunungen» av Selma Lagerlöf oppført foran Rolstadloftet i 1917.
  • Teaterplakat NF.21347-0157
    2/18
    «Friarar» av Olav Hoprekstad oppført på Friluftsteatret i 1918.
  • Teaterplakat NF.21347-0163
    3/18
    «Kunstnaren» av Paul Hallstrøm oppført på Friluftsteatret i 1919.
  • Teaterplakat NF.NF.21347-0165
    4/18
    «Gluntarne» av Axel Bergren oppført av Ivan Hedqvist turne på Friluftsteatret i 1920.
  • Teaterplakat NF.21347-0164
    5/18
    «Der var en gang» av Holger Drachmann oppført på Friluftsteatret i 1923.
  • Teaterplakat NF.21347-0166
    6/18
    «Storken» av Hans Aanerud oppført på Friluftsteatret i 1924.
  • Teaterplakat NF.21347-0146
    7/18
    «Fætteren fra Batavia» av Hermann Haller, med Kirsten Flagstad i hovedrollen, oppført på Friluftsteatret i 1926.
  • Teaterplakat NF.21347-0168
    8/18
    «Per Olsen og kjærringa hans» av Gustaf af Geijerstam oppført på Friluftsteatret i 1926.
  • Teaterplakat 34668-065
    9/18
    «Gamle Heidelberg» av Wilhelm Meyer-Förster oppført på Friliftsteatret i 1927.
  • Teaterplakat NF.34668-078
    10/18
    J
  • Teaterplakat NF.34668-076
    11/18
    «Taterblod» av Wilhelm Dybwad oppført på Friluftsteatret i 1928.
  • Teaterplakat NF.34668-073
    12/18
    «Hotel Paradiset» av Blumenthal og Kadelburg oppført på Friluftsteatret i 1930.
  • Teaterplakat NF.34668-074
    13/18
    «Sin lykkes smed» av Henning Ohlson-Sørby oppført på Friluftsteatret i 1930.
  • Teaterplakat NF.34668-072
    14/18
    «Patent-Pappan» av Labiche oppført på Friluftsteatret i 1932.
  • Teaterplakat NF.21347-0166
    15/18
    «Fart i friinga» av Torvald Tu, oppført av Gjestis teater på Friluftsteatret i 1933.
  • Teaterplakat NF.34668-066
    16/18
    «Kvinnenes Blokade» av Sten Granlund (Gran) oppført på Friluftsteatret i 1933.
  • Teaterplakat NF.21347-0125
    17/18
    «Sme' Erik og Svensk' Jan» av Ernst erge oppført på Friluftsteatret i 1934.
  • Teaterplakat NF.21347-0162
    18/18
    «Jean de France» av Ludvig Holberg oppført på Friluftsteatret i 1934. Dette var Anton Heibergs siste forestilling.

Friluftsscenen etter krigen

Etter krigen ble det en kort periode ny aktivitet på Friluftsteatret da direktør Reidar Kjellberg stilte scenen vederlagsfritt til disposisjon for Ny norsk ballett (som skulle bli Operaballetten). På 1950-tallet var det cabaret og viseaftener der, bl.a. med Alf Prøysen. Fra 1960-tallet ble Friluftsteateret først og fremst brukt til danseoppvisninger.

  • Friluftsteatret NF.04524-001
    1/2
    Ny norsk ballett oppfører forestillingen «Mot Ballader» på friluftsteateret i 1949. Polyfoto A/S / Norsk Folkemuseum
  • Alf Prøysen NF.05463-001
    2/2
    Alf Prøysen på Friluftsscenen i 1954. Inger Johanne Kinck / Norsk Folkemuseum

En kan lese mer om Friluftsteatret på Folkemuseet i Museumsbulletinen 2017/3-4.