Gamlebyen – en historikk

«... et asyl, som hver gang det trænges, kan aabne sine porte for husvilde gamle byhjem.»

  • Engelske hage, 1907 (Foto/Photo)
    Wergelands lysthus i Den engelske hagen, 1912. O. Væring / Norsk Folkemuseum

Den første bygningen fra bymiljø som ble gjenoppført på Norsk Folkemuseum, var Henrik Wergelands Lysthus fra Damstredet 1 i Bergfjerdingen. Lysthuset var allerede på plass i den engelske hagen da museet åpnet på Bygdøy i 1902.

I 1914 hadde den nye utstillingsbygningen, som rommet Byavdelingen, blitt åpnet for publikum. Bare et knapt år senere, i mars 1915, gikk museets direktør, Hans Aall, inn for å overføre en gammel bygning fra Kristiania til museet.

«Håndverkergården»

  • Tollbugata 14 på rot (Foto/Photo)
    Tollbugata 14 før flytting til museet. O. Væring / Norsk Folkemuseum

Denne bygningen – Tollbugata 14 –  skulle bli den første bygningen fra bymiljø som kom på plass på museet, og begynnelsen på «Gamlebyen»: en ny avdeling i Friluftsmuseet. Det ble en viss drakamp om denne bygården. Også Bymuseet på Frogner ønsket den, men Aall gikk av med seieren, og i 1918 var Tollbugata 14, som fikk navnet «Håndverkergården», oppført på Folkemuseet i den nye avdelingen, som ble anlagt sør for Torget.

Planer for en «Gamleby» på Folkemuseet

  • Idéskisse for Gamlebyen, tegnet av arkitekt Harald Sund, etter Hans Aalls forslag. Presentert i Aftenposten 6. april 1916. (Foto/Photo)
    1/1
    Idéskisse for Gamlebyen, tegnet av arkitekt Harald Sund, etter Hans Aalls forslag. Presentert i Aftenposten 6. april 1916. Harald Sund / Norsk Folkemuseum
  • Chrystiegården. Ca 1900 (Foto/Photo)
    Chrystiegården fotografert i Brevik, ca. 1900. Rolf Thommessen / Norsk Folkemuseum

I november 1915 hadde museet sendt ut et opprop om hjelp til finansiering for å kunne opprette et Gamlebyfond. Moderniseringen som fant sted i mange norske byer ville medføre, som det står i oppropet: «at en række minder om vor gamle byarkitektur vil gaa tilgrunde». Det gjaldt derfor at Folkemuseet til enhver tid kunne stå rustet til å ta på seg redningsarbeidet.

Aalls ambisjon var altså at den nye avdelingen skulle omfatte bygninger fra en rekke byer, og allerede i 1916 ervervet museet Chrystiegården fra Brevik – «et af vor lands vakreste rococoanlæg». Den skulle riktignok bli liggende lagret i mange tiår, og sto ikke ferdig før i 1971.

Langgaten tar form

De neste bygningene som ble oppført i «Gamlebyen» - i 1923 - var fengslet fra Rådhusgata 7 og et 1700-talls hus fra Grønland – fra Smalgangen 5, for øvrig et av byens verste slumområder.

Året etter – i 1924 –fulgte det beskjedne bindingsverkshuset Kanten 3b fra forstaden Hammersborg, og nok et hus fra en annen by enn Kristiania, Barthegården fra Kragerø. Barthegården og Chrystiegården skulle bli de eneste bygningene fra andre byer enn Kristiania.

  • Sjøfartsmuseet i «Generalitetsgården» fra Dronningensgate 15, 1933. (Foto/Photo)
    Sjøfartsmuseet i «Generalitetsgården» fra Dronningensgate 15, 1933. A. B. Wilse / Norsk Folkemuseum

Den neste bygningen som sto ferdig i Gamlebyen var «Generalitetsgården» fra Dronningens gate 15. Denne ble oppført som utstillingsbygning for Norsk Sjøfartsmuseum, som i 15 år hadde holdt til i Folkemuseets utstillingsbygning «Ridehuset». Sjøfartsmuseets nye utstilling åpnet for publikum i 1929. Selv om Norsk Sjøfartsmuseum var en egen institusjon, var bygningen en del av Gamlebyen og en viktig del av Folkemuseets publikumstilbud.

Åpning av Gamlebyen

Gamlebyen åpnet sommersesongen 1930. Da var både Tollbugata 14 og Barthegården innredet, med tilgang for publikum.

Tollbugata 14 var innredet med utgangspunkt i skifter fra første halvdel av 1700-tallet: tjenestejentenes rom, dagligstua og kjøkkenet, alle i 1. etasje. I Barthegården var det innredet tre rom i 2. etasje. Disse rommene hadde panel og farger fra begynnelsen av 1800-årene og var utstyrt med empiremøbler.

  • Interiør. Tollbugata 14 (Foto/Photo)
    1/2
    Frederik Jacobsen Bruns dagligstue slik det kunne ha sett ut ca. 1730. Interiør konstruert på Norsk Folkemuseum 1930.
  • Interiør i Barthegården på Norsk Folkemuseum. 1930. (Foto/Photo)
    2/2
    Interiør i Barthegården på Norsk Folkemuseum. 1930.

«Det har allerede lykkes å samle en hel del gamle beboelseshus fra Oslo og flere av disse er nu opført i en gate, som er brolagt med ubehagelige, runde stener fra den tid og med et hellefortau langs murveggen. I denne gate derute ser man i fonden et av de gamle hus som stod på Hammersborg, «Kanten» kallet, og ved siden av dette et hus fra Smalgangen, hvor nok det i årenes løp har foregått mengden skummel trafikk.» - Aftenposten 6. juni 1930.

Gamlebyen besto nå av ett gateløp, mellom Nordre og Østre kvartal, med «Generalitetsgården» og Barthegården på hvert sitt hjørne i den ene enden, og Kanten 3b som fond i den andre enden. Og større skulle ikke Gamlebyen bli i Aalls tid.

Videre utbygging i etterkrigstiden

Først på 1950-1960-tallet kommer det fart i den videre utviklingen av Gamlebyen. Noen bygninger var riktignok overført til museet og lagret allerede i Aalls tid. Dette gjaldt Kanten 1 fra Hammersborg, overført i 1924, men først oppført på 1950-tallet og aldri ferdigstilt, Christian Krohgs gate 16 fra Fjerdingen, overført i 1933, og ikke minst Kirkegata 15 – Collettgården – som var overført til museet i 1938.

  • Gamlebyen 1930 (Foto/Photo)
    1/2
    Langgate i Gamlebyen, 1930. Jenny Arnesen / Norsk Folkemuseum
  • Gamlebyen 1974 (Foto/Photo)
    2/2
    Langgate i Gamlebyen, 1974. Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum

I 1958 ble Barthegården flyttet fra hjørnet på Norde kvartal, hvor Vognmannsgata 9 fra Vaterland ble oppført og innredet som kolonialforretning. Barthegården ble flyttet til Vestre kvartal og plassert bak Chrystiegården, som var under oppføring.

I 1993 ble oppført en kopi av en bensinstasjon fra Holmestrand Jern- og Farvehandel ved siden av Barthegården, bakerst i Vestre kvarter.

Forstadsbebyggelse

  • Johannes gate 12 1975 (Foto/Photo)
    Sypikens rom i Johannesgate 12, 1891, konstruert på Norsk Folkemuseum , foto 1975. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

I overgangen mellom 1960- og 1970-tallet skjedde det store endringer i Gamlebyen, først og fremst oppføring av fem små hus fra Enerhaugen. Disse ble plassert i bakken ovenfor husene fra Hammersborg og sammen med dem kom de til å utgjøre Forstaden i Gamlebyen.

Da det i 1947 ble snakk om å få hus fra Enerhaugen til museet uttalte direktør Reidar Kjellberg til VG: «Personlig syns jeg at vi skulle legge an på å få dette bypartiet bevart akkurat som det står nå med de forandringer og tilbygninger som er foretatt i tidens løp og innrede husene med de møbler som folk bruker der i dag».

Men da de fem husene ble åpnet for publikum i 1969, var de likevel innredet med utgangspunkt i henholdsvis folketellingene fra 1865 og 1991. I 2011-12 ble husene ominnredet og løftet inn inn i det 20. århundre.

  • Enerhaugen 1969 NF.34057-002 (Foto/Photo)
    1/1
    Enerhaugen på Norsk Folkemuseum i 1969. Til venstre: Flisberget 2 og Johannesgate 4, til høyre Kanten 1. Midt i bildet direktør Reidar Kjellberg. Norsk Folkemuseum

Vestre og Nordre kvartal

  • Chrystiegården (Foto/Photo)
    Hagestuen i den nyinnredet Chrystiegården, 1972. Ragne Johnsrud / Norsk Folkemuseum

I 1971 åpnet Chrystiegården på hjørnet av Vestre kvartal , som nå kom til å romme de to bygningene som ikke var fra Oslo.

«Også i år regner vi med å kunne åpne et nytt hus i Gamlebyen her ved Folkemuseet på Bygdøy», forteller direktør Kjellberg til Nationen. «Det dreier seg om den vakre 'Chrystie-gården' fra Brevik — en riktig fin velstandsbolig fra midten av 1700-tallet. Neste år regner vi med å åpne ytterligere to bygninger i denne spesielle avdelingen vår for eldre bygårder. Det gjelder en liten butikk fra Vaterland og et mindre bolighus som også er fra Oslos østkant.»

I Nordre kvartal var Christian Krohgs gate 16 nå også oppført – riktignok bare som et tomt skall – og fylte hullet mellom Vognmannsgate 9 og Tollbugata 14. I 1972 åpnet kolonialen i Vognmannsgate 9.

Nordre kvartal sto ferdig i 1981 da bygården fra Fred. Olsens gate 13 var oppført ved siden av Vognmannsgata 9.

Søndre kvartal

  • Collettgården, 1974 (Foto/Photo)
    Collettgården, gjenoppført på Norsk Folkemuseum, 1974. Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum

Allerede i 1918 hadde det vært snakk om å få Collettgården fra Kirkegata 15 til Norsk Folkemuseum, men gården ble fredet, og først 20 år senere ble fredningen opphevet, gården revet og overført til museet. Arbeidet med gjenoppføring kom først i gang på 1960-tallet, bygningen var i det ytre langt på vei ferdig i 1972. Det var diskusjoner om hvorvidt gården skulle innredes som i John Colletts tid, ca. 1800, og det var også tanker om å bruke gården som musikkhistorisk museum. Salen i 1. etasje, som i utgangspunktet var tenkt som konsertsal, ble tatt i bruk i 1984.

Rødfyllgata 21 og Rødfyllgata 12 fra Vaterland ble begge oppført i Søndre kvartal bak Collettgården. Begge hadde vært lagret på museet siden midten av 1950-tallet og sto nå ferdig oppført i 1994 og 1995. Rødfyllgata 21 var opprinnelig en lagerbygning som på 1930-tallet hadde huset «Arbeidsløses kafé». Nå ble den tatt i bruk av «Museumshåndverkerne»: Pottemaker, sølvsmed og «Veveriet». Rødfyllgata 12, som var en høkerbolig fra 1700-tallet, ble på museet innredet som bankmuseum.

Bygningene fra Rødfyllgata fylte tomrommet mellom en kopi av en fasade av Sagveien 10 (foran museets nye snekkerverksted) og Enebakkveien 16 fra Vålerenga (på museet innredet med kontorer), begge oppført på midten av 1980-tallet.

  • Lagerbygning fra Vaterland (Foto/Photo)
    1/2
    Lagerbygningen fra Rødfyllgata 12 i Vaterland. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
  • Forstadshusvfra Vaterland (Foto/Photo)
    2/2
    Forstadshuset fra Rødfyllgata 21 i Vaterland Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Nyhet i Gamlebyen på 2000-tallet

I 2001 ble leiegården fra Meyerløkka gjenoppført bak Vestre kvartal. I 2009 var den ferdig innredet.

  • Wessels gate 15 2010 (Foto/Photo)
    1/1
    Leiegården fra Wessels gate 15 fotografert i 2010. I forgrunnen Barthegården og bensinstasjonen fra Holmestrand. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum