Gi en gave til Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseums Venner støtter museets store satsingsprosjekt mot 2019: Utstillingen «TidsRom 1600–1914. Borgerskap og embetsstand» som skal åpne i det nyrehabiliterte Bybygg. Store og små gaver vil bidra til gjennomføringen av en storslagen og lenge etterlengtet utstilling.

Alle som gir mer enn kr 5000 vil få navnet gravert og godt synlig på en tavle. I tillegg til selve gleden ved å gi, får givere unike opplevelser som å bli invitert til særskilte omvisninger i utstillinger og motta utstillingskatalogen.

Hvis du som medlem har lyst til å støtte Norsk Folkemuseum med en gave, ta kontakt: Venneforeningen@norskfolkemuseum.no.

Pikekjole fra 1785 blir rekonstruert

Venneforeningen har blant annet bidratt til produksjon av stoff og utføring av søm til rekonstruksjonen av en helt spesiell kjole i museets samlinger. Den skal stilles ut i utstillingen «TidsRom 1600–1914. Borgerskap og embetsstand». Kjolen tilhørte Magdalena Elselena Wensell i Trondheim, som gikk bort i 1786 – bare tre år gammel.

  • Nærbilde av pikekjole
    1/3
    Haakon Harriss/Norsk Folkemuseum
  • Pikekjole 1785
    2/3
    Haakon Harriss/Norsk Folkemuseum
  • Nærbilde av del av kjolen
    3/3
    Haakon Harriss/Norsk Folkemuseum

Gaver til museet 1972–2015

  • Temaskin NF.1980-0043AB. Gave fra Norsk Folkemuseums Venner i 1979.
    Temaskin NF.1980-0043AB. Gave fra Norsk Folkemuseums Venner i 1979. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

1972

  • Tolv like, høyryggede stoler i rokokkostil av polert bjørk og furu. Trolig laget i Bergen ca. 1770 (såkalte bergensstoler). Innføringsnummer NF.1972-0009 t.o.m. NF.1972-0020.

1973

  • Portrett av James Collett d.e. (1655–1727). Malt av ukjent kunstner, trolig ca. 1720. James Collett kom til Norge fra England i 1680-årene. Han bosatte seg i Christiania, hvor han etter hvert ble byens største trelasteksportør og en av landets rikeste menn. Innføringsnummer NF.09805.
  • Portrett av John Collett (1758–1810). Malt av den svenske kunstneren Carl Fredric von Breda, visstnok i London ca. 1790. John Collett var oldebarn av James Collett d.e. og overtok det store familiefirmaet i 1794. I sin ungdom bodde han ti år som forretningsmann i London. Innføringsnummer NF.09804.

1974

  • Byste av museumsdirektør Reidar Kjellberg (1904–1977). Utført av billedhuggeren Anne Raknes og avduket utenfor Bybygg 28. mai 1974. Bysten ble gitt av Norsk Folkemuseum, Norsk Folkemuseums Venner, Norsk Farmasihistorisk Museum og Norsk kulturråd i fellesskap. Innføringsnummer NF.2014–0631.

1976

  • To store veggspeil i empirestil av finert mahogni. Trolig laget i Danmark ca. 1810. Innføringsnummer NF.1976-0832 og NF.1976-0833.

1977

  • Lysekrone (konsollkrone) i rokokkostil av klart, manganfarget og fiolett glass. Laget på Nøstetangen glassverk ved Hokksund ca. 1760. Bare ti slike lysekroner fra Nøstetangen er bevart til i dag, hvorav de tre største i Kongsberg kirke. Innføringsnummer NF.1978-0170AL.

1979

  • Temaskin i nyklassisk stil av sølv med familiene Colletts og Ankers våpenskjold. Laget av den opprinnelig islandske sølvsmeden Sivert Thorsteinsson i København i 1788. Temaskinen har vært i familien Colletts eie helt til den ble overført til museet. Innføringsnummer NF.1980-0043AB.
  • Stol NF.1985-0308. Gave fra Norsk Folkemuseums Venner i 1985.
    Stol NF.1985-0308. Gave fra Norsk Folkemuseums Venner i 1985. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

1980

  • Fire små figurer av elfenben. Skåret av Jørgen Christensen Garnaas i Bergen i 1760-årene. Garnaas’ figurer ble brukt som modeller for de berømte statuene av norske bønder i folkedrakt som ble satt opp i Nordmandsdalen ved Fredensborg slott på Sjælland omkring 1770. De er derfor kulturhistorisk svært interessante. Innføringsnummer NF.1980-0095 t.o.m. NF.1980-0098.

1981

  • To kommoder i empirestil av finert mahogni. Trolig laget i Norge ca. 1820. Innføringsnummer NF.1980-0393 og NF.1980-0394.
  • Portrett av Morten Leuch d.y. (1732–1768). Angivelig malt av Eggert Munch (eller Hans Arbien) ca. 1760. Portrettet kommer fra storgården Losby i Lørenskog og har muligens tilhørt familien Collett. Et tilsvarende portrett av Morten Leuch finnes på Bogstad, som han eide fra 1756 til 1768. Innføringsnummer NF.2009–0519.

1982

  • Reiseskrin med komplett innhold som opprinnelig har tilhørt Frederik Due (1793–1873). Trolig laget ca. 1840. Frederik Due var en av Norges fremste politikere og embetsmenn på midten av 1800-tallet, blant annet som statsminister i Stockholm fra 1841 til 1858 og ambassadør i Wien fra 1858 til 1871. Innføringsnummer NF.1982-0575.
  • Stor prydvase (blomsterurne) av porselen med underglasurdekor. Produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik med motiv utført av kunstneren Thorolf Holmboe ca. 1905. Innføringsnummer NF.1982-0628.

1983

  • Stort stueskap i senbarokk stil av finert og polert valnøttre. Trolig laget i Nederland ca. 1750. Skapet var en privat gave til museet fra Annette Platou, formidlet gjennom Norsk Folkemuseums Venner. Innføringsnummer NF.1983-0201.

1984

  • Middelalderpreget kiste av gran eller furu med smijernsbeslag. Kisten ble trolig laget på slutten av 1500-tallet, men både konstruksjonen og de dekorative beslagene har store likhetstrekk med tilsvarende kister fra middelalderen. Innføringsnummer NFL.26811.

1985

  • Komplett salongmøblement i dragestil av utskåret eik. Angivelig laget av kunstneren Lars Kinsarvik ca. 1905. Møblementet består av i alt åtte deler – sofa, fire stoler, to bord og veggspeil. Innføringsnummer NF.1985-0300 t.o.m. NF.1985-0306 og NF.1985-0308.
  • To store veggspeil i rokokkostil med ramme av forgylt stukk. Trolig laget i Norge ca. 1780. Innføringsnummer NF.1985-0413 og NF.1985-0414.
  • Bord i rokokkostil av eik med delvis forgylte ornamenter. Trolig laget i Norge ca. 1760. Innføringsnummer NF.1985-0415.

1986

  • Stor glasskandelaber med prismer i nyklassisk stil. Trolig laget i England ca. 1790. Kandelaberen tilhørte tidligere Norsk Hydro på Notodden, hvor den sto i styrerommet, innkjøpt omkring 1910 av generaldirektør Sam Eyde. Innføringsnummer NF.1986-0413.

1987

  • Stort stueskap i senbarokk stil rikt dekorert med intarsia. Trolig laget i Nederland ca. 1720. Skapet har tilhørt slekten Heiberg gjennom flere generasjoner, blant annet konsul Axel Heiberg (1848–1932) som hadde det i sitt hjem Frantzebråten på Sollerud i Oslo. Innføringsnummer NF.1986-1637AD.

1988

  • Seks tegninger av bønder fra Hallingdal, Numedal og Sigdal i folkedrakt. Utført av kunstneren Joachim Frich i 1848. Innføringsnummer NF.14355 t.om. NF.14360.

1989

  • Komplett middagsservise for tolv personer av glasert steintøy. Produsert av Fell & Co i Newcastle i England, trolig ca. 1840. Serviset består av i alt 166 deler med polykrom kinesisk-inspirert dekor (såkalt willow pattern). Innføringsnummer NF.1990-0137 t.o.m. 1990-0302.
  • Collettgården, Kirkegata 15
    Collettgården på Norsk Folkemuseum . Arbeidet med å ferdigstille gården mottok flere ganger økonomisk støtte fra Norsk Folkemuseums Venner i 1990-årene. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

1990

  • Innkjøp av et høytaleranlegg til Foredragssalen og et utstoppet reinsdyr til Samisk utstilling.

1991

  • Bidrag til istandsettelse av Collettgården.

1992

  • Diverse gjenstander i moderne samisk kunsthåndverk/husflid (duodji). I alt 16 objekter – veske, pung, kniv, brosje, eske m.m. Innføringsnummer NFSA.2740 t.o.m. NFSA.2744, NFSA.2746 t.o.m. NFSA.2749, NFSA.2751 og NFSA.2755 t.o.m. NFSA.2760.

1993

  • Bidrag til ferdigstilling av Collettgården og til istandsetting av dukkestuen fra Heia utvendig og innvendig med ny utstilling og sikring.

1994

  • Pengegave på kr 400 000 til museets 100-årsjubileum. Dessuten midler til oppussing av Collettgården og bidrag til anskaffelse av en frankeringsmaskin.

1995

  • Bidrag til videre oppussing av Collettgården, hovedsakelig til kjøkkenet samt innkjøp av utstyr og inventar.

1996

  • Bidrag til utgivelse av museets nye veileder Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum.

1997

  • Bidrag til videreutvikling og ferdigstilling av museets nye dokumentasjonssenter.

1998

  • Bidrag til antikvarisk vedlikehold samt anskaffelse av lampetter til Collettgården.

1999

  • Pengegave øremerket gjenreising av bygård fra Wessels gate 15 i Gamlebyen.
  • Brudgomskors NF.2004-0361. Gave fra Norsk Folkemuseums Venner i 2004.
    Brudgomskors NF.2004-0361. Gave fra Norsk Folkemuseums Venner i 2004. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

2000

  • Bidrag til skilting og interiør i den nye Kafé Arkadia, som var under oppføring.

2001

  • Bidrag til interiøret i Kafé Arkadia, til fullføring av museets skiltprogram samt innkjøp av bunader til Norsk Folkemuseums dansegruppe. Dessuten tilskudd til gjenreisning av låve fra Elnan i Trøndelagstunet og til søm av folkedrakter fra Trøndelag.

2002

  • Noteholder i jugendstil av sortmalt tre med blomsterdekor. Noteholderen var en privat gave til museet fra Gerd Kirste, formidlet gjennom Norsk Folkemuseums Venner. Innføringsnummer NF.2002-0447.
  • Bidrag til utarbeidelse av landskapsplan for museet og til restaurering av Setesdalstunet. Dessuten tilskudd til innkjøp av materiale til utforming og brodering av navneduk for utstilling og salg i museumsbutikken. I tillegg ble det gitt midler til anskaffelse av serveringsboller til Kafé Arkadia.

2003

  • Bidrag til reparasjoner i Setesdalstunet og til opptrykk av et postkort for å skaffe hjelp til julemarkedet. Dessuten medvirkning til at museet mottok gaver fra AS Banan og midler fra Anette og Brynjar Skaugens Gavefond øremerket istandsetting av Cappelenstua. I tillegg ble det gitt støtte til Norsk Folkemuseums dansegruppe.

2004

  • Brudgomskors med relikviegjemme fra middelalderen av forgylt sølv. Korset kommer fra Telemark og er av en type som gjør at det kan dateres til 1400-tallet. Bidrag til gaven ble gitt av Erik Must, Engebret O. Fekene og Bodil og Gjert Wilhelmsen. Innføringsnummer NF.2004-0461.
  • Bidrag til utgivelse av museets årbok By og Bygd samt medvirkning til at museet mottok midler fra Anette og Brynjar Skaugens Gavefond øremerket istandsetting av Cappelenstua.

2005

  • Bidrag til oppgradering av Collettgården, Kirkesamlingen og Hovestua samt til oppsetting av dueslag i Prestegårdshagen og løe fra Holshagen i Hallingdalstunet. Dessuten medvirkning til at museet mottok midler fra Anette og Brynjar Skaugens Gavefond øremerket istandsetting av Cappelenstua. I tillegg ble det gitt tilskudd til utgivelse av museets årbok By og Bygd.

2006

  • Bidrag til oppgradering av Kirkesamlingen. Dessuten tilskudd til utgivelse av museets årbok By og Bygd, til et bokprosjekt ved Aagot Noss samt bok i forbindelse med 50-årsjubileet til Norsk Folkemuseums dansegruppe. I tillegg ble det gitt en testamentarisk gave fra Sissel Kari Kjøle øremerket gjenreising av stall fra Heimtveiten i Setesdalstunet.

2007

  • Bidrag til produksjon av utstilling i Gallerigangen ved Kirkesamlingen.

2008

  • Bidrag til oppgradering av Gravkjelleren ved Kirkesamlingen samt tilskudd til utgivelse av museets årbok By og Bygd og boken Stakkeklede i Setesdal av Aagot Noss.

2009

  • Bidrag til videreutvikling av Trøndelagstunet samt tilskudd til utgivelse av museets årbok By og Bygd.
  • Detalj av gulvteppe NF.2012-0400. Gave fra Norsk Folkemuseums Venner i 2010.
    Detalj av gulvteppe NF.2012-0400. Gave fra Norsk Folkemuseums Venner i 2010. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

2010

  • Gulvteppe til spisestuen i Ein norsk heim i ei ny tid – 1905 i Wessels gate 15. Laget med utgangspunkt i mønstertegninger fra Den Norske Husflidsforening av veveren Marta Kløve Juuhl i 2011. Innføringsnummer NF.2012-0400.
  • Bidrag til videreutvikling av Trøndelagstunet og til utgivelse av museets årbok By og Bygd. I tillegg ble det avsatt midler til produksjon av utstilling i tilknytning til Stortingssalen og til istandsettelse av kjøkkenet i Ibsens leilighet.

2011

  • Bidrag til produksjon av utstillingene Grunnlovens beskytter og Finstemte kvinnfolk i anledning hhv. 200-årsjubileeet for 1814 og 100-årsjubileet for kvinnelig stemmerett i Norge. Dessuten tilskudd til utgivelse av museets årbok By og Bygd, til bokprosjektet Norske profiler og Aagot Noss sin bok samt til produksjon av dvd-film med Carsten Hopstock. I tillegg ble det gitt midler til granittsokkel til bysten av Hans Aall, som skulle flyttes inn i Besøkssenteret.

2012

  • Bidrag til Norge og et nytt Europa og til utgivelse av museets årbok By og Bygd samt bøkene Gjennom fotografens linseog Aagot Noss sin bok.

2013

  • Bidrag til produksjon av stoff og utføring av søm til rekonstruksjon av en pikekjole fra 1785 i museets samlinger. Dessuten tilskudd til utgivelse av museets årbok By og Bygd, til NEG Digitalisering av immateriell kulturarv samt til formidlingsprosjektet Ibsen for turister ved Ibsenmuseet.

2015

  • Bidrag til utgivelse av museets årbok By og Bygd samt til montering av avdelingene «Myntmesterens tak» og «Skipperborgerens stue» i utstillingen TidsRom 1600–1914. Borgerskap og embetsstand.

Norsk Folkemuseums Venner har videre støttet museet ved å søke Stiftelsen Sat Sapienti om midler til utstillingen Grunnlovens beskytter i anledning 200-årsjubileeet for 1814. Søknaden ble innvilget med kr 300 000.

I tillegg har flere gode venner gitt personlige bidrag i form av gjenstander eller pengegaver øremerket spesielle prosjekter.