-
Torv ble bruk som brensel i trefattige områder i gamle dager. Her kjøres torv fra Jæren til Lendestova på Norsk Folkemuseum. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
Gjenstandene ble funnet på en låve på en gård i Time, og vist fram til kulturhistoriker Siv Ringdal på Norsk Folkemuseum da hun besøkte gården sommeren 2018.
- Det var som å få en skattekiste for en kulturhistoriker. Menneskene i Lendestova begynte å tre fram. Bonden på Lende, Brigt Åge Høyland, fant kista med en eske fugleegg liggende oppå, og de har antagelig ligget slik siden Lendestova ble flyttet til Norsk Folkemuseum for nesten 80 år siden, forteller Siv Ringdal.
- 1/1
En eske med en samling fugleegg oppå en kiste med amerikabrev. Vitner om levd liv på Lende på Jæren for over 100 år siden. Christian André Strand / Norsk Folkemuseum
Åpner 20. mai
20. mai gjenåpner jærhuset Lendestova på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Migrasjon og unge menneskers mulighet for arbeid og utdanning i en brytningstid er temaer som løftes fram i den nye utstillingen. Huset ble solgt til museet på 30-tallet av den siste eieren, men har stått som et anonymt eksempel på byggeskikk på Jæren i alle år. Konservator Siv Ringdal, har dukket ned i historien til familien som bodde der og nå «flytter» familien inn.
-Nå vil vi vise de personlige historiene til menneskene som bodde der. Og vi vil vise kvinnenes plass i huset, deres arbeid og hvor fargerikt et slikt hjem kunne være.
Huset fra Lende er nå innredet slik det kan ha sett ut i 1907. Utgangspunktet er historien til noen av menneskene som en gang bodde i det. Den røde trekisten med brev og samlingen med fugleegg har kommet hjem.
Tre generasjoner hadde dette huset som sitt hjem fra det ble bygget i 1845 til det ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy i Oslo i 1933.
- 1/1
Ola Lende sammen med den siste søskenflokken som vokste opp i Lendestova på Jæren. Bildet er fra ca. 1900 H. Wiig
Søsknene på Lende
I den siste generasjonen var de sju søsken, som med sine historier viser veien inn i den moderne tid. Noen dro til Amerika, fugleegg-samleren døde som soldat i Frankrike i 1. verdenskrig, en utdannet seg til jordmor i Kristiania og en ble håndarbeidslærerinne.
-Vi vil få fram at Jæren var en del av verden. Folkene som bodde i huset hadde mange forbindelser langt av sted, til Amerika, Kristiania og Frankrike, sier Ringdal.
-Mange tenker at livet på bygda på den tiden var statisk. Men mange nordmenn var også innvandrere og to av brødrene i huset nærmest pendlet mellom Amerika og Norge, den ene tjente penger som gjeter i Montana og den andre jobbet på jernbanen. Dette er en parallell til hvordan arbeidskraft fra utlandet pendler til Norge i dag.
Lokalt engasjement
Familien som nå bor på gården Lende og lokalsamfunnet i Time har bidratt mye til prosjektet. De har lånt ut bilder og gjenstander og fotografier og delt av sin kunnskap. Og lært museets ansatte å skjære torv og levert til museet.
-Jeg er veldig takknemlig for velvilligheten og interessen for dette prosjektet lokalt på Jæren, sier Siv Ringdal. Og det er moro at Folkemuseet og Jæren har gjenopptatt kontakten rundt historien til dette huset.
Direktør for Stiftelsen Nina Refseth er glad for at museet nå kan fortelle flere historier fra denne delen av landet.
-Med den nye utstillingen i Lendestova får vi vist fram en del av Norge, som vi ikke har så mye fra i museet fra før, sier Refseth.
Til nyåpningen av Lendestova har fotograf Rune Hov laget to korte filmer, som vil bli en del av den permanente utstillingen og vises i spiskammeret. Filmen har spesialskrevet musikk komponert av Markus Paus. Det er også laget nye filleryer etter modell av ryer fra Jæren, vevet av Anne Eriksdatter Bye.
- 1/1
Torva er levert fra Jæren til Lendestova på Norsk Folkemuseum. Vidar og Else Undheim (t.v.) og Pål og Solvor Undheim (t.h.) Tar matpause ved steinveggen. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
Presse- og kommunikasjonsrådgiver, Stiftelsen Norsk Folkemuseum