Finnmark 1956

Norsk Folkemuseum oppfører to gjenreisningshus – et bolighus og et fjøs fra Porsanger i Finnmark. Med disse bygningene på plass i Friluftsmuseet, vil vi fortelle om hverdagsliv og kulturhistorie fra Finnmark – med vekt på gjenreisningen etter 2. verdenskrig.

Framdrift i mars

  • Huset fra Olderfjord under tak
    1/2
    Huset er under tak!
  • Kranselag
    2/2
    15. mars. Kranselag for huset fra Olderfjord.u Norsk Folkemuseum

Nyhet februar 2018: Bolighuset og fjøset reiser seg!

Finnmarkshusene gjenreiser seg! Nå er vi godt i gang med å sette opp bindingsverk og bjelkelag til bolighuset. Fjøset følger hakk i hæl. Grunnmuren er ferdig støpt og deretter starter arbeidet med bjelkelaget. Og tømrerarbeidene har så langt vært utført i Finnmarkstemperatur!

  • Huset fra Oldefjord reiser seg.
    1/4
    Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
  • NF.35848-007.jpg
    2/4
    Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
  • NF.35848-014.jpg
    3/4
    Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
  • Grunnmur. Fjøset fra I. Billefjord
    4/4
    Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

Feltarbeid

Et feltarbeid utført i 2015 resulterte i valg av disse to bygningene. Deretter ble det i 2016 gjennomført nye feltarbeid, som også omfattet oppmåling og tilstandsvurdering av husene. Høsten 2016 ble bygningene demontert og transportert til Norsk Folkemuseum, hvor gjenoppføringen nå er igang.

Fortellingene

I bolighuse fra Olderfjord vil vi fortelle historien om familien som bodde i dette huset, men også om gjenreisningen av Finnmark etter 2. verdenskrig.

I fjøset fra Indre Billefjord vil vi ta for oss historien livet i Finnmark før 2. verdenskrig, om krigen, om evakueringen og brenningen av Finnmark. I fjøset vil det vil også være en utstilling om fiskerbondens arbeid.

Husene fra Porsanger

En viktig del av Norgeshistorien

  • Fra Indre Billefjord. NF.11376-052
    Fra Indre Billefjord, ca 1900.

Nord-Troms og Finnmark, som i stor grad ble brent til jorden av den tyske okkupasjons­makten ved slutten av 2. verdens­krig (i 1944-1945), ble gjen­oppbygget i årene etter frigjøringen i 1945. 

Dette omfattende gjenreisnings­prosjektet varte helt fram til tidlig på 1960-tallet. Gjenreisningen av landsdelen er en viktig, men lite kjent del av norsk etterkrigshistorie og bygging av velferds­staten. Landsdelens arkitektoniske og visuelle uttrykk ble i løpet av denne perioden totalt endret – et direkte og konkret uttrykk for dramatikken og endringen innbyggerne selv gikk igjennom.

Historien om en familie

I bolighuset fra Russenes i Olderfjord bodde Ole Andreas Persen, født 1899 i Smørfjord, og Elvira Antona Kristine Aslaksdatter, født 1905 på Russenes. De giftet seg i 1929 og samme år fikk de datteren Else. Noen år senere fikk de en sønn, som døde tidlig. Før tvangsevakueringen i 1944 bodde de sammen med Elviras familie på eiendommen «Dybbugt» på Russenes i Olderfjord. Ole drev med jordbruk og fiske og Elvira hadde hovedansvaret for dyrene i tillegg til husholdningen. På eiendommen sto det et våningshus, en fjøsgamme, et stabbur, en torvsjå og to høysjåer. Alle bygningene forsvant etter den tyske okkupasjonsmaktens nedbrenning høsten 1944.

Under tvangsevakueringen bodde Ole, Elvira og Else hos slektninger i Kvænangen i Troms. Elviras mor, Anna Jørgine Johansdatter, var blant de 1850 personene som ble stuet sammen på «dødsskipet» Carl Arp.  25 finnmarkinger døde under denne transporten på vei til Narvik. Elviras mor, Anna Jørgine, var en av dem.

Etter krigen ...

Etter krigen vendte familien tilbake til Olderfjord. De bygde nytt bolighus på samme tomt, men nærmere veien. I 1951 var det nye huset klart for innflytting, bygd i halvannen etasje med en grunnflate på 58 m2. I tillegg til å være småbruker og fisker, fikk Ole seg jobb som skytebas i Vegvesenet. Han var også en dyktig smed, og satt opp ei smie på eiendommen.

Datteren Else hadde giftet seg med Herman Arntzen fra Nord-Troms og i 1952 fikk de sønnen Arnfinn. Nå bodde det tre generasjoner i huset. I første etasje var det stue, kammers og kjøkken. I andre etasje hadde Ole og Elvira et soverom, mens Else og Herman med lille Arnfinn, disponerte de to andre rommene. Det fikk innlagt vann med pumpe fra egen brønn. De hadde ikke baderom, men sauna i kjelleren.   

1956 ...

I 1956 kom elektrisiteten til Olderfjord. Det er nettopp dette årstallet Norsk Folkemuseum har valgt til å formidle historien om gjenreisningen av Finnmark og dagliglivet i huset fra Olderfjord.     

  • Familien Persen på 1930-tallet
    1/2
    Det eldste bildet vi har av familien Persen ble trolig tatt på midten av 1930-tallet. Huset familien bodde i før nedbrenninga, lå litt bortenfor gammen vi ser til venstre. Else sitter til venstre, og til høyre for henne ligger Ole Persen og drikker kaffe. Elvira sitter som nr. to fra høyre. Foto tilhører Arnfinn Arntsen.
  • Familien Arntsen på 1950-tallet
    2/2
    Else, Herman og Arnfinn sitter på trappa foran huset i Olderford. Her bodde de sammen med Elses foreldre, Ole og Elvira, fram til slutten av 1950-tallet. Foto tilhører Arnfinn Arntsen.

Fotoutstilling i Porsanger

Gjenreisningsprosjektet i Museumsbulletinen

Prosjektledelse

Birte Sandvik, prosjektleder innredning og utstilling
Espen Revold, prosjektleder bygging