Vika
Bebyggelsen hadde vært uten plan og orden og befolkningen «sad i usle kaar og regnedes til udskud i samfunnet». Piperviken var en «tarvelig forstadsbebyggelse med vinkelgater og skumle, mystiske smug,» skriver den topografiske forfatteren Amund Helland i 1917.
- 1/1
Foran Gundas vinduer i bakgården i Holmens gate 5. Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum
Gunda i Holmens gate
En av gatene vest i Vika var Holmens gate. I nummer 5 lå det i mellomkrigstiden et eldre bindingsverkshus. Her flyttet Gunda Eriksen inn i 1923. Gunda, hvis pikenavn var Andresen, var født i 1887. Faren skal ha vært småbruker i Oppegård, men familien flyttet til Kristiania, hvor Gunda muligens var født. Ved århundreskiftet bodde de i alle fall i byen, da Gunda ble konfirmert i 1902 var det i Sofienberg menighet. Gunda hadde begynt sitt arbeidsliv som hushjelp og arbeidet i 1921 for ingeniør Schirmer i Ekebergveien.
«Gunda var alltid søt og blid med et enkelt livssyn og med måtehold i alt. Hun var ikke spesielt religiøs, men det var heller ikke snakk om dans og slikt. Hun var ordentlig, snild og hjelpsom og et ’ualminnelig godt menneske’. Hun var egentlig ikke musikalsk og leste lite, sannsynligvis fordi hun ikke hadde tid til slikt. Bøkene hun eiet hadde hun fått av dem hun tjente hos. Noe spesielt flink i søm var hun ikke, egentlig heller ikke i finere matlagning, men så hadde hun heller ikke hatt anledning og tid til å lære slike ferdigheter. Hun hadde et humør som aldri sviktet, og selvom livet kunne fare aldri så ille med henne, beholdt hun alltid sitt elskverdige vesen og sitt sunde livssyn og humør.»
-
Gunda Eriksen sammen med tre venninner. Gunda lengst til høyre. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum
I 1923 begynte hun som daghjelp hos fru Martha Johansen i Holmens gate 5 og fikk en liten hybelleilighet i samme gård. I 1924 giftet Gunda seg med bygningssnekker Olaf Eriksen fra Kolbotn, født i 1892. De første årene bodde paret på Gundas hybel, men i 1926 overtok de leiligheten på to rom og kjøkken i bakgården. Like etter at de var blitt gift ble Olaf syk – tuberkulose – og han døde allerede i 1930. I de neste 27 år bodde Gunda, som nå var blitt enke, i leiligheten i Holmens gate 5; i en periode bodde også hennes alkoholiserte bror Gustav hos henne.
Som enke arbeidet Gunda i mange år som vaskehjelp i «Forenede Annonsebyråer» i Skippergata. I 1957 kom Gunda, som var blitt svært senil, på pleiehjem på Jevnaker. I 1959 ble huset i Holmens gate revet. Gundas leilighet som sto urørt, ble i den anledning fotografert og Norsk Folkemuseum overtok alt som var i hjemmet, mer enn 350 gjenstander: møbler, husgeråd, klær og andre tekstiler.
-
Gundas dagligstue med divan i Holmens gate 5 Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum
Gunda Eriksen leilighet i Holmens gate 5 var som sagt på to rom og kjøkken. Fra bakgården kom en inn gjennom inngangsdøra til en trang gang. Her var det en dør til høyre som førte inn Gundas stue. Rommet hadde to vinduer mot bakgården. På motsatt vegg var døra inn til kjøkkenet. I innerste hjørne sto jernovnen med skjermbrett foran. I hjørnet mellom gangdøra og kjøkkendøra sto en liten kommode. På veggen mot gangen sto en nok liten kommode med en bordløper på, ved siden av sto en spisestuestol. På motsatt vegg var en divan som må ha vært Gundas soveplass. Foran vinduet var det en lenestol, en stålampe og et avisbord, mellom vinduene et speil med en liten konsollhylle under. Midt i rommet under taklampa sto et enkelt klaffebord.
-
Gundas kjøkken i Holmens gate 5 Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum
Kjøkkenet lå bak stua. Det var to dører i rommet, både døra fra stua og en dør inn i neste rom – spisestua. Mellom dørene var grua og utslagsvasken, i grua sto en liten jernovn. Langs veggen inn mot spisestua sto først et elektrisk stekeovn med en frittstående elektrisk kokeplate oppå, deretter kjøkkenbenken med underskap og tallerkenhylle. Kjøkkenet var smalt, og vinduet fylte nesten hele vindusveggen. På den siste veggen var det et veggfast skap som gikk opp til taket, et kjøkkenbord med vedkassa under, og til slutt en kommode med krydderhylle hengende over. Et par av stoler som tilhørte spisestuemøblementet sto også på kjøkkenet.
-
Gundas spisestue i Holmens gate 5. Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum
Det siste rommet – spisestua – lå innenfor kjøkkenet. På veggen mot kjøkkenet, mellom døra og vindusveggen, sto tre små bord på rad, på to av dem sto det bordlamper. Over det første bordet hang en veggklokke. På vindusveggen sto en buffet som var del av spisestuemøblementet i nyrenessansestil som Gunda og Olaf hadde anskaffet deg brukt da de giftet seg i 1924. På veggen motsatt døra gikk et lite kott inn i rommet, i det innerste hjørnet i rommet sto en etasjeovn. Midt i rommet sto spisebordet med stoler, flere av stolene sto langs veggene, et par av stolene fra møblementet sto inne i stua. Over bordet hang taklampa i alabast. Både i stua og i spisestua var det bilder på veggene, både familiefotografier og trykk av ulike slag.