Halloween - elsket og hatet

Andre elsker halloween. Tidlig i august begynner de å tenke på årets kostyme. På toget eller i bilen nynner de, uten å merke det selv, små strofer fra Nightmare before Christmas: «this is halloween – this is halloween – everybody bow for the pumkin king …».

Loggen til nettleseren viser søk på mer eller mindre obskure skrekkfilmer fra 1970- og 80-tallet, samt søk på matoppskrifter der gresskar er tungt inne blant ingrediensene.

Mange unge voksne har nå levd med halloween som et av årets faste høydepunkt gjennom hele barndoms- og ungdomstiden.

Samtidig er det også mange som godt husker tiden da halloween var ganske ukjent i Norge. De kan huske hvordan de selv først opplevde halloween-feiringen, og hva de gjorde, mente og følte da.

I 2017 hadde Norsk etnologisk gransking en kampanje for å dokumentere hvordan denne dagen er blitt en norsk kalenderfest. 

Da Halloween ble en ny skikk

Før 1990-tallet begrenset halloween-feiringen i Norge seg til utenlandske skoler og engelskspråklige immigrantmiljøer. Oversettere av amerikanske tegneserier har fortalt om hvor plundrete det var å formidle halloween-historier til norske lesere.

På 60-tallet ble halloween til olsok i den norske utgaven av tegneserien «Knøttene». Tidlig på 1990-tallet oversatte brødrene Espen og Henning Hagrup tittelen til Carl Barks historie «Trick or treat» med «Knask eller knep», og selv om andre oversettelser også har vært forsøkt («godteri eller fanteri»; «digg eller deng»), så er det brødrene Hagrup sin utgave som har satt seg.

Sent i oktober diskuterer skolebarna hva de skal gå som når de går knask eller knep.

Ungdommene var først ute

Midt på 1990-tallet ble det for eksempel arrangert en serie med vellykkede halloween-fester på utestedet So What i Oslo, først i regi av filmklubben Himmel og Helvete og deretter i regi av musikklubben Gotham Nights.

Mot slutten av 1990-tallet begynte halloween å slå om seg. Mange foreldre syntes tydeligvis at dette var morsomt, og de la til rette for at barna skulle få gå knask eller knep.

Skoler og barnehager lagde i stand fester med halloween-tema. Det at barnehagene ble med, kan ha vært avgjørende for at halloween ble mer enn et kort blaff.

På 1980- og 90-tallet så vi også andre, mindre vellykkede forsøk på å importere utenlandske kalendertradisjoner.

Karnevalsflammen som ble tent på 80-tallet, døde raskt ut igjen. Valentinsdagen hadde en oppblomstring parallelt med halloween, men skikken slo aldri ordentlig rot.

For barnehagene bød halloween på godt stoff. Forberedelsene ga rom for felles kreativitet og lek. På selve dagen hadde barn og voksne det moro sammen. Alle som har hatt barn i barnehage, vet hvor viktige kalenderfestene er på disse institusjonene. Det er også i barnehagene at luciafeiringen i Norge har fått sitt sterkeste fotfeste.

Dette var historien om da halloween kom til Norge, i grove trekk. Men vi ser ikke bort fra at det er ting her som burde korrigeres. Og hvordan opplevde folk det? Hva følte og mente de?  Hvordan har du deltatt i halloween-feiringen i Norge?

Det pussige er at halloween spredte seg til en rekke europeiske land omtrent samtidig

Det skjedde i hvert fall i Frankrike, Nederland, Sverige og Finland. Også i England ble amerikansk-inspirerte halloween-feiringer, med trick or treat som sentralt element, tatt opp på denne tiden.

Engelskmenn jeg har snakket med, forteller at de feiret Guy Fawkes day da de var barn på 1960 og 70-tallet. Akkurat som mange i Norge har klaget på at halloween fortrenger den hjemlige skikken med å gå julebukk, hører man engelskmenn klage på at deres egen Guy Fawkes day er blitt fortrengt av den amerikaniserte halloween-feiringen. 

Historien bak Halloween

Da det var tydelig at halloween var i ferd med å skylle inn over det norske samfunnet, kastet avisene seg på bølgen.

I flere år på rad fikk vi servert reportasjer som kombinerte oppskrifter på hvordan man lager en vellykket feiring (hvordan fikse maten, kostymene, dekorasjonene, lekene) med innføring i skikkens historie, ikke minst i de hedenske kelternes bloddryppende nyttårsfeiringer (ifølge Julius Cæcar).

Det er vel ganske typisk at den eldste og minst sikre delen av historien, fikk mest oppmerksomhet.

To av forløperne til halloween, som ofte blir nevnt i avisene, er den engelske Guy Fawkes day og den irske utgaven av allehelgensaften. Som i andre protestantiske land, sluttet etter hvert allehelgensdag å være en helligdag i England. (I Norge skjedde dette i 1770.)

Den femte november 1605 hadde katolikken Guy Fawkes forsøkt å sprenge det protestantisk dominerte overhuset i luften. Komplottet ble avslørt i siste liten, og Fawkes og flere av hans medsammensvorne ble henrettet.

I det protestentiske England fortrengte den sekulære Guy Fawkes day den katolske allehelgensdag, men adopterte samtidig elementer i markeringen. I katolsk tid hadde det vært en utbredt skikk at ungdommene gikk fra dør til dør og ba om sjelekaker. I bytte mot slike kaker ville de be for husets døde.

På Guy Fawkes day gikk ungdommene forkledd fra dør til dør og ba om penger til kullstykker for å brenne Fawkes med. To av elementene i Guy Fawkes day kan ha hengt igjen helt fra førkristen tid: dette var dagen for høstens store bålfest, og natten før var det åpent for at barn og unge kunne gjøre rampestreker mot sine foresatte. Guy Fawkes day fant også fotfeste i Englands amerikanske kolonier.

Irsk tradisjon har en utbrodert forklaring på rampestrekene natten før allehelgensdag. Denne natten var de døde på vandring, sammen med alle slags alver, nisser og skrømt. Det henger trolig sammen med at allehelgensdag erstattet en eldre keltisk nyttårsmarkering.

Her er det en strukturell likhet med julenatten i norsk tradisjon. Julen hadde også hadde vært en nyttårsfest, og natten før var også alle slags skrømt var ute på vandring. Det er en kort vei fra en slike forestillinger til at enkelte tar på seg å spille skrømt og nisser denne natten: yr ungdom leker at de er Åsgårdsreia.

Utviklingen av den moderne halloween

Interessant nok var det en tilsvarende bølge med artikler i magasiner og aviser, med halvt om halvt av oppskrifter på grasskarpai og anekdoter om obskure, alderdommelige ritualer, som gjorde halloween til en nasjonal skikk i USA på slutten av 1800-tallet.

Avisartiklene legger størst vekt på det irske og keltiske opphavet til halloween, men skikken, slik vi møter den i dag, er jo faktisk i hovedsak utformet i USA i moderne tid. Amerikanske folklorister har pekt på tre faser som har vært spesielt viktige for utformingen av den moderne halloweenfeiringen.

En flora av høstfester

I USA fantes det, med de forskjellige befolkningsgruppene, en rik flora av høstfester som i varierende grad inneholdt de motivene som senere ble sentrale i halloween.

En viktig impuls kom med den irske immigrasjonsbølgen fra midten av 1800 tallet, men i den første fasen i halloweens tilblivelse skjedde det en sammenblanding og videreutvikling av en broket bukett med gamle europeiske høstfester i den nye verden.

Dekorasjonene

Den andre fasen var en romantisk refleksjon over disse høstfestene, blant annet i blader og aviser på 1880-90 tallet. Her kunne man lese om underlige skikkers obskure opphav, og man kunne få praktiske tips til skreddersydde temafester i viktoriansk stil.

Det er her dekorasjoner med flaggermus, spindelvev og hodeskaller kommer inn i bildet – samt oppfinnsomme gresskarbaserte matretter som tar seg godt ut på bordet.

Halloween hadde tidligere vært ungdommenes skikk, og forkledningene de brukte da de gikk fra dør til dør kunne være groteske, men å dekorere huset og bordet på denne måten hadde ikke vært aktuelt tidligere.

Paradoksalt nok var også det at man videreførte en eldgammel tradisjon, med til dels bloddrypende og hedensk opphav, noe som først fikk verdi i halloween-feiringen på denne tiden.

Trick or treat

Det mest karakteristiske trekket ved den moderne halloween-feiringen, trick or treat, oppsto i samspill med de sosiale forholdene i mellomkrigstidens USA. Til da hadde ungdommenes rabulistiske krumspring på halloween blitt tolerert, ja kanskje også støttet, av de voksne.

Men 1930-tallet så de første kampanjene mot halloween-problemet. Kanskje det hadde skjedd en utglidning i rampestrekene? På 1930-tallet ble samfunnet mer mobilt og urbant, og man måtte ikke lenger stå til ansvar overfor naboene på samme måte som før. Det kan ha ført til en oppblomstring av mer ondsinnet hærverk. Eller kanskje det heller er en forklaring på hvorfor hærverket ble opplevet som mer truende. I hvert fall begynte amerikanske husmødre målbevisst å domestisere pøblene ved å invitere dem inn i huset, by dem på godsaker og gjette på hvem som befant seg bak maskene. Kampanjen ble såpass vellykket at trick or treat etter noen år ble den riktige tingen å gjøre på halloween. Skribenten Lois Hudson har klandret 1950-tallets barn for å ha "sold their rights to rebellion for some sugar in expensive wrapping" (Tuleja 1994 s.89).

Det er fristende å legge til en fjerde fase i historien til den moderne halloween-feiringen. I norske aviser har jeg lest amerikanere kritisere den nye europeiske utgaven av halloween for å legge alt for ensidig vekt på skrekk og gru.

I USA er humoristiske og absurde forkledninger like vanlig. Du MÅ ikke være heks eller vampyr. Du kan like gjerne komme som brødrister eller som selvangivelsen. Men jeg tror en viktig inspirasjon da skikken ble plukket opp i Europa, var de amerikanske skrekkfilmene. I så fall er det ikke så rart at skrekk og gru ble mest fremtredende. En film som ofte nevnes er John Carpenters Halloween (1978). Titler med suksess i nyere tid er Nightmare Before Christmas (1993), Trick R Treat (2007), Stranger Things (2016), og It (2017). Tiden omkring halloween er blitt en viktig sesong i film- og fjernsynsselskapenes årshjul, og så lenge de klarer å produsere nye gode grøssere, så er dette frisk bensin til halloween-bålet.

 

Temmingen av ville tradisjoner

En annen klage som går igjen i norske aviser, er at norske barn har misforstått dette med knask eller knep. Lesere skriver at i USA er det ikke meningen at barna faktisk skal gjøre fantestreker. De skal bare true med det; det er bare på liksom. Her vil jeg skyte inn at de barna som faktisk utfører knep, har grepet tilbake til en mer opprinnelig utgave av skikken. Og det samme vil jeg si til de som mener at halloween har fortrengt den gode, gamle norske skikken med å gå julebukk.

Når det er snakk om julebukker, tenker kanskje mange på Alf Prøysens Romjulsdrøm, der barn i førskolealder kommer på besøk til en snill bestemor. I eldre tradisjonsoppskrifter er bildet mindre idyllisk, men mer kreativt og rampete. Fra alle kanter av landet hører vi om flokker med julebukker som gikk fra gård til gård. Det var ungdommene som gjorde dette. Alle var utkledd så de ikke skulle kjennes igjen. Det var et mål å fremstå som mest mulig grotesk og skummel. De fant på mye rart. Ikke alt var like hyggelig.

Fra Eidfjord i Hardanger er det fortalt at julegeitene kom på trettende dag jul. Da hadde ungdommene sitt opptog for å drive julen ut. De kledde seg i alle slags underlige kostymer. Noen var troll med pukler på ryggen, langt hår og et øye midt i pannen. Andre var gamle kjerringer med skaut og stav. Noen var krigsmenn med utrolig mage, barter av bukkeragg og med sabel og gevær. Andre var prester med kappe, krage og svære bøker under armene. Atter andre var tatere, trollmenn, lurendreiere o.s.v. Alle var smurt inn med sot eller bar redselsfulle masker for ansiktet. En spillemann og en trommeslager med en kobberkjele til tromme og kubjelle rundt halsen gikk foran og larmet av alle krefter. De andre kom etter i et stort opptog, stormet inn i husene og krevde mat og drikke. De danset og holdt spetakkel og i blant brøt de alle anstendighetens grenser med vold og ødeleggelseslyst. (T. Haukenæs, i Lid 1928, 41)

I Etne i Hordaland kunne ungdommene finne på å stoppe ut mannsklær med halm og sette en stor hatt på hodet. Inne i figuren gjemte de en flaske med tut, som var fylt med vann. I mørket om kvelden bar de figuren bort til en av naboene, stilte den foran døra, tok tappen ut av flasken, banket på døra og sprang vekk. Når folk kom for å åpne døra, så sto dette utysket og pisset inn i huset (Lid 1928, 44).

Det er et stort mønster i spill her. Utkledningstradisjoner som på 1800-tallet tilhørte ungdommene, og som var fristeder for både oppfinnsomhet og ugang, ble på første halvdel av 1900-tallet til tradisjoner for ganske små barn. I Sverige hadde påskeheksene funnet på like mye fanteri som de norske julebukkene. Også Lucia-togene hadde på 1800-tallet vært virkelige karnevalsopptog, med fyll og spetakkel. Det er talende at det eldste kjente fotografiet av en hvitkledd Lucia med lys i håret, viser en ung mannlig student, utkledd som vakker jomfru. Tøysing med kjønnsidentiteten drev også de norske julebukkene med. Fra Arendal hører vi for eksempel at det hendte guttene gikk utkledd som jenter mens jentene gikk utkledd som gutter.

I USA ble halloweenfeiringen bevisst domestisert på 1950-tallet, men skikken har likevel beholdt mer av karnevalsholdningen enn de norske julebukkene. De var det heller ikke nødvendig å temme. Etter 2. verdenskrig var det viktig for mange unge å fremstå som moderne. Det ser ut til at ungdommene i de fleste norske bygdene på egenhånd fant ut at de heller ville gjøre andre ting, som å gå på kino eller på dans. (Men Norge er et langt og variert land, og det finnes også bygder der de faktisk har beholdt julebukkene sine.) Mot denne bakgrunnen bør det være ukontroversielt å påstå at hvordan de unge feirer Halloween i dag minner mer om 1800-tallets ville julebukker enn det Prøysens nok så tafatte fireåring med julenissemaske gjør.

Veien videre med Halloween

Kan det være noe å hente i å ta med litt av oppfinnsomheten til de gamle norske julebukkene inn i halloween-feiringen? Kan det for eksempel være inspirasjon å hente i kostymene?

I Bø i Telemark var det noen som fanget buorm, stekte dem litt og lagde skjegg og barter av dem. Andre skrapte ut et helt kuhode, mens horna satt på, og dro det ned over sitt eget hode.

Ellers var det mange som lagde masker av skinnfeller og bark – den ene skumlere enn den andre.

Det gjaldt å overgå de andre i følget. I Senja lagde noen seg et langt nebb av tre, formet som et ørnenebb, med store tenner og store stirrende øyne. Med neseborene frem og innhyllet i en skinnfell kom «bukken» inn gjennom døra i en lutende stilling. Med skjelende øyne gikk han over gulvet som om han ville hugge til de sto rundt.

Kanskje det også er mulig å ta med litt av halloween-ånden inn i julefeiringen? Du kan jo prøve å kle deg ut som noe riktig skummelt, for eksempel som skrekk-klovn eller selvangivelsen.

Sørg for at forkledningen skjuler ansiktet. Så besøker du en av vennene dine uanmeldt på et tidspunkt da du vet at de har invitert slekta til juleselskap. Hvis det blir morsomt, så har du vært med på å gjenopplive en gammel tradisjon!

 

Skrevet av Audun Kjus, førstekonservator ved Norsk etnologisk gransking

Norsk etnologisk gransking er et kulturhistorisk arkiv som samler privatpersoners minner. Vi følger med på hvordan skikk og bruk utvikler seg i Norge. Tidligere har vi for eksempel dokumentert hvordan julenissen fikk innpass i hjemmene på 1920-tallet og hvordan luciafeiringen ble importert fra Sverige på 1960-tallet. Nå er turen kommet til hekser, vampyrer og gresskarhoder. Følg lenken for å delta i innsamlingen: https://minner.no/tema/Halloween

Litteratur:
Bannatyne, Lesley Pratt 1990: Halloween: an american holiday, an american history. New York, Facts on file.
Höök, Lena Kättström 2016: Lucia i nytt ljus. Stockholm, Nordiska museets förlag.
Lid, Nils 1928: Joleband og vegetasjonsguddom. Oslo, Det norske videnskaps-akademi.
Lilja, Agneta og Fredrik Skott 2017: Halloween – omstridd och omhuldad. Göteborg, Instituttet för språk och folkminnen.
Ohrvik, Ane 2006: Hallowiiin! Ritualisering som entrepenørskap. I red. Arne Bugge Amundsen, Bjarne Rogan og Ane Ohrvik: Ritualer. Kulturhistoriske studier. Oslo, Universitetsforlaget, s. 139–160.
Skott, Fredrik 2013: Påskkäringar – från trolldomstro till barnupptåg. Göteborg, Instituttet för språk och folkminnen.
Tuleja, Tad 1994: Trick or treat: pre-texts and contexsts. I red. Jack Santino: Halloween : and other festivals of death and life. Knoxville, The university of Tennessee press, s.82– 102.
Visted, Kristofer 2016 (1933): Julebukken. I red. Gudmund Harildstad: Jul i gamle dager. Tekster av Kristofer Visted. Norsk Folkeminnelags skrifter 171. Oslo, Scandinavian academic press, s. 167–177.
Weiser Aall, Lily 1954: Julenissen og julegeita i Norge. Småskrifter frå norsk etnologisk gransking. Oslo, Norsk Folkemuseum.