Historien om en familie

Noen år senere fikk de en sønn, som døde tidlig. Før tvangsevakueringen i 1944 bodde de sammen med Elviras familie på eiendommen «Dybbugt» på Russenes i Olderfjord. Ole drev med jordbruk og fiske og Elvira hadde hovedansvaret for dyrene i tillegg til husholdningen. På eiendommen sto det et våningshus, en fjøsgamme, et stabbur, en torvsjå og to høysjåer. Alle bygningene forsvant etter den tyske okkupasjonsmaktens nedbrenning høsten 1944.

Under tvangsevakueringen bodde Ole, Elvira og Else i Balsfjord i Nordkjosbotn. Elviras mor, Anna Jørgine Johansdatter, var blant de 1850 personene som ble stuet sammen på «dødsskipet» Carl Arp. 25 finnmarkinger døde under denne transporten på vei til Narvik. Elviras mor, Anna Jørgine, var en av dem.

Etter krigen vendte familien tilbake til Olderfjord. De bygde nytt bolighus på samme tomt, men nærmere veien. I 1951 var det nye huset klart for innflytting, bygd i halvannen etasje med en grunnflate på 58 m². I tillegg til å være småbruker og fisker, fikk Ole seg jobb som skytebas i Vegvesenet. Han var også en dyktig smed, og satt opp ei smie på eiendommen.

Datteren Else hadde giftet seg med Herman Arntzen fra Nord-Troms og i 1952 fikk de sønnen Arnfinn. Nå bodde det tre generasjoner i huset. I første etasje var det stue, kammers og kjøkken. I andre etasje hadde Ole og Elvira et soverom, mens Else og Herman med lille Arnfinn, disponerte de to andre rommene. Det fikk innlagt vann med pumpe fra egen brønn. De hadde ikke baderom, men sauna i kjelleren.  

I 1956 kom elektrisiteten til Olderfjord. Det er nettopp dette årstallet Norsk Folkemuseum har valgt til å formidle historien om gjenreisningen av Finnmark og dagliglivet i huset fra Olderfjord.