«Hjem» i Friluftsmuseet

Helt siden Norsk Folkemuseum i 1906 utga «Gamle norske hjem – Hus og bohave» av Harry Fett, som på det tidspunktet var amanuensis ved museet, har hjemmets kulturhistorie stått sentralt i museets virksomhet.

Boligernes og hjemmenes historie griber ind i det centrale af kulturhistorien. Intet sted afsætter de forskjellige kulturlag sig saa tydelig, og intet sted kan man saa organisk studere en kulturs vekst som netop her.

Harry Fett 1906

«Hjem» på Folkemuseet

  • Leilighet fra 1965 i OBOS-gården – Wessels gate 15
    1/1
    Stua i «Teak, TV og tenåringer – 1965» i OBOS-gården – Wessels gate 15. Haakon Michael Harris / Norsk Folkemuseum

Hjemmet er samfunnets speil

Fra 2000 har museet gjennomført flere prosjekter som viser hjem og boskikk i Norge i de siste 150 årene.:

  • «​OBOS-gården – Wessels gate 15». Ferdigstilt 2009
  • «Trøndelag 1959» – Ferdigstilt 2011
  • «En slektsaga på Enerhaugen» – Ferdigstilt 2012
  • «Finnmark 1956» – Planlagt ferdigstilt 2019
  • «Jæren 1910» – Planlegg ferdigstilt 2020
«OBOS-gårde – Wessels gate 15»

OBOSgården – Wessels gate 15

Leiegård fra Meyer­løkka på Oslo, 1865

Barn i Trøndelagstunet

Trøndelag 1959

Hverdagsliv, folk og dyr i Verdal.på 1950-tallet

Tre generasjoner kvinner på Enerhaugen

En slektsaga på Enerhaugen

Fire generasjoner. 1909 - 59

Huset fra Olderfjord

Finnmark 1956

Bolighus og fjøs fra Porsanger, 1956
Åpner 8. mai 2019.

Ibsens arbeidsværelse

Ibsens leilighet

Henrik Ibsens leilighet i Arbinsgate 1 er del av Ibensmuseet som hører inn under Norsk Folkemuseum. Leiligheten ble rekonstruert av et team med mange av de samme fagfolkene som hadde vært involvert i prosjektene på Folkemuseet, og var ledet av konservator Birte Sandvik.

Bokbinderens hjem

De første hjemmet som ble rekonstruert på Folkemuseet var Tollbugata 14 eller «Håndverkergården», hvor bokbinder Frederik Jakobsen Brun og hans familie bodde fra 1695 til 1741. Huset ble flyttet til museet og gjennoppført 1916-18. Interiøret, slik man mente det kunne ha sett ut ca. 1730, ble åpnet for publikum i 1930. Interiøret trenger restaurering, og er ikke lenger åpnet for publikum.

  • Interiør. Tollbugata 14
    1/2
    Frederik Jacobsen Bruns dagligstue slik det kunne ha sett ut ca. 1730. Interiør konstruert på Norsk Folkemuseum 1930.
  • Interiør. Tollbugata 14
    2/2
    Jenny Arnesen / Norsk Folkemuseum

Forskning om «Hjem» på Norsk Folkemuseum.

I perioden 1995-2000 satset museet tungt på forskning på feltet, og initierte og ledet nettverksprosjektet «Menneske og bomiljø», som resulterte i en rekke publikasjoner.

Publikasjoner under «Menneske og bomiljø»

  • ​Bing/Boe/Johnsen (red.): 1996: Menneske og bomiljø : rapport fra et forskernettverk.
  • Bing /Johnsen (red.) 1998: Nye hjem : bomiljøer i mellomkrigstiden.
  • Bing/Johnsen/Roede (red.) 1998:: Slik vil vi bo : hjem og bolig gjennom 500 år.
  • Halvorsen, Kari-Bjørg Vold 1998 Mitt bu, min heim : buskikk og heimeinnreiding i Sogn 1940-1995 : endring og kontinuitet.
  • Bing, Morten 2001: Østkanthjemmene og Østkantutstillingen : boskikk og boligidealer i mellomkrigstidens Oslo.


  • Publikasjon Menneske og bomiljø
    1/1
    «Menneske og bomiljø» – noen publikasjoner .

Nedlastbare publikasjoner om hjem på museet

Bøker om hjemmets plass i samfunnet og kulturen

En historiebok i tre etadjer

En historiebok i tre etasjer

Boskikk i byen 1879 - 2002
Til salgs i Museumsbutikken

bb35.jpg

By og Bygd 35

1998

Norsk Folkemuseum har opparbeidet seg tung kompetanse på å innrede historiske «hjem» i friluftsmuseum. En rekke av museets medarbeidere har deltatt i dette arbeidet, som ledes av