«Hjem» i Friluftsmuseet

Helt siden Norsk Folkemuseum i 1906 utga «Gamle norske hjem – Hus og bohave» av Harry Fett, som på det tidspunktet var amanuensis ved museet, har hjemmets kulturhistorie stått sentralt i museets virksomhet.

Boligernes og hjemmenes historie griber ind i det centrale af kulturhistorien. Intet sted afsætter de forskjellige kulturlag sig saa tydelig, og intet sted kan man saa organisk studere en kulturs vekst som netop her.

Harry Fett 1906

Hjem på museum

Fra 2000 har museet gjennomført flere prosjekter som viser hjem og boskikk i Norge i de siste 150 årene.:

  • «​OBOS-gården – Wessels gate 15». Ferdigstilt 2009
  • «Trøndelag 1959» – Ferdigstilt 2010
  • «En slektsaga på Enerhaugen» – Ferdigstilt 2012
  • «Finnmark» – Åpnet 10. mai 2019
  • «Jæren 1910» – Åpner våren 2021

Nedlastbare publikasjoner om hjem på museet

Bokbinderens hjem

De første hjemmet som ble rekonstruert på Folkemuseet var Tollbugata 14 eller «Håndverkergården», hvor bokbinder Frederik Jakobsen Brun og hans familie bodde fra 1695 til 1741. Huset ble flyttet til museet og gjennoppført 1916-18. Interiøret, slik man mente det kunne ha sett ut ca. 1730, ble åpnet for publikum i 1930. Interiøret trenger restaurering, og er ikke lenger åpnet for publikum.

  • Interiør. Tollbugata 14
    1/2
    Frederik Jacobsen Bruns dagligstue slik det kunne ha sett ut ca. 1730. Interiør konstruert på Norsk Folkemuseum 1930.
  • Interiør. Tollbugata 14
    2/2
    Jenny Arnesen / Norsk Folkemuseum

Bøker om hjemmets plass i samfunnet og kulturen

Norsk Folkemuseum har opparbeidet seg tung kompetanse på å innrede historiske «hjem» i friluftsmuseet. En rekke av museets medarbeidere har deltatt i dette arbeidet, som har blitt ledet av