Hjemmet er samfunnets speil

Hjemmet er et mikrokosmos som speiler makrokosmos. Ved å studere hjem har vi mulighet til å tolke og forstå strukturer og kulturelle endringer i samfunnet, og ved å vise forskjellige hjem fra ulike tider og ulike befolkingsgrupper kan vi vise forskjeller og likheter i samfunnet i går og i dag.

Synet på hus, bolig og hjem er fullt av paradokser: Hjemmet er for de fleste et fysisk miljø og som vi i stor grad kan utforme etter vårt eget hode. Innen for boligens fire vegger bestemmer vi selv. Samtidig har boskikken ofte vært sterkt normert og er derfor uttrykk for kollektive holdninger. Hjemmet kan ses som de førmoderne skikkenes og tradisjonenes siste skanse i en modernisert verden. Samtidig har bolig og hjem vært utsatt for sterk interesse og påvirkning fra reformatorer og moderniseringsagenter. Hjemmet er privatlivets arena. Samtidig har den private utforming og bruk av boligen vært gjenstand for atskillig offentlig interesse gjennom de siste 100 år.

  • Kjøkken i Dælenenggata 30
    1/1
    Kjøkken i et arbeiderhjem i Dælenenggata 30. Norsk Folkemuseums byundersøkelser 1951.

Det norske språket har to forskjellige ord knyttet til forholdet mellom hus og menneske: Bolig og hjem. Bolig kan forstås som en fysisk struktur, en ramme rundt en eller flere menneskers dagligliv. Hjem er vanskeligere å definere. Det brukes ikke sjelden som synonymt med bolig, men synes også å omfatte noe mer enn bare boligen.

I tiden omkring 1900 var hjem det ordet som ble foretrukket, mens bolig fikk økt bruk i mellomkrigstiden. Dette avspeilet også at de følelsesmessige aspektene i forholdet mellom menneske og hus fikk mindre offentlig interesse. I våre dager har kanskje hjem blitt viktig igjen, men fra å bli assosiert med familielivets trygge ramme, har det blitt et uttrykk for individuell smak og livsstil.

  • Arkitekthjem i Bogstadveien 53.
    1/1
    Arkitekthjem i Bogstadveien 53. Bonytt 1934

Bolig og hjem kan på mange måter sies å avspeile det moderne menneskets forhold til verden og til seg selv, og uttrykker to ulike syn på dagliglivet. Ordet bolig vektlegger en bygnings materielle aspekt, huset står i sentrum. Ordet hjem vektlegger det emosjonelle, mennesket står i sentrum. En bolig hører til i en offentlig og kollektiv sfære og inngår i et system som styres dels av en offentlig planprosess, dels av et marked. En bolig er en upersonlig omsettbar vare. Et hjem er knyttet til familie og privatsfæren, resultat av et personlig prosjekt som har som mål å skape en arena for sosial opptreden, et uttrykk for identitet og livsstil, og en ramme for familieliv. En bolig kan kjøpes, et hjem må skapes.