Hjemmets teknologi

  • Gundas kjøkken
    1/1
    Gunda Eriksens kjøkken i Holmens gate 5 i Vestre Vika i Oslo, fotografert i 1957. Utviklingen av hjemmets teknologi skjedde med svært ulik hastighet i forskjellige lag av befolkningen. I dette kjøkkenet står det fortsatt en liten jernovn i den gamle grua, men det er også elektrisk stekeovn og kokeplate, samt utslagsvask og kaldtvannskran. Gunda Eriksens hjem er i dag gjenskapt i Wessels gate 15 på Norsk Folkemuseum. Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum

Elektrisitet, innlagt vann og en rekke andre tekniske nyvinninger har endret norske hjem grunnleggende de siste hundre årene. På begynnelsen av 1900-tallet var parafinlampen den viktigste belysningskilden i de fleste boliger, og oppvarming og matlaging skjedde ved hjelp av fyring med ved eller koks. Innlagt bad og WC var forbeholdt noen få. Utedo og vaskevannsfat var vanlig mange steder langt inn i etterkrigstiden.

Vann og avløp

  • Vannpost på Enerhaugen
    Vannpost på i Enerhaugen i Oslo, fotografert rett før riving i 1959. I byens gamle forsteder kunne vannpostene enkelte steder være i bruk til langt inn på 1900-tallet. På Enerhaugen var de den eneste vanntilførselen til husene helt til bydelen ble sanert i 1959. Ellers i byen gikk de av bruk etter at byggingen av leiegårder i flere etasjer med innlagt vann skjøt fart fra slutten av 1800-tallet. Ukjent / Norsk Folkemuseum

Den kanskje viktigste faktoren for at leiegården i flere etasjer kunne få gjennomslag, var muligheten for avløp og innlagt vann. I 1860 fikk Christiania et nytt trykkvannforsyningsnett, der vannrør av støpejern erstattet de gamle trerørene. Støpejernet tålte større trykk, og gjorde det mulig å føre vann inn i husene og opp i etasjene.Også byens kloakkanlegg ble utbygd omkring 1850.

En avgjørende forutsetning for avløp fra leilighetene var innføringen av vannlåsen, som hindret at avgasser fra kloakken slo tilbake i boligen. De første vannlåsene i Wessels gate 15 var plassert i tilknytning til tre store oppsamlingskummer av tre i kjelleren, hvor avløpet fra hele gården ble samlet. Etter hvert ble det montert egne vannlåser for hver enkelt utslagsvask. Wessels gate 15 ble bygd med innlagt vann i alle etasjer. Samtlige leiligheter hadde tappekran for kaldt vann og utslagsvask på kjøkkenet, i tillegg til vann i bryggerhuset i kjelleren. Egne varmtvannsbeholdere ble senere installert individuelt i de enkelte leilighetene.

Personlig hygiene

  • Do i Wessels gate 15
    WC i den tidligere baktrappa i hovedoppgangen i Wessels gate 15. Jan Larsen / Bonyttarkivet/Norsk Folkemuseum

En forutsetning for bedre hygiene var tilgangen til bad. Opprettelsen av folkebad med badstuer, basseng, dusjer og badekar i byene sørget for at også de som ikke selv hadde innlagt vann eller mulighet til å bade kunne oppnå dette. De tidligste varmtvannsbeholderne var enten ved- eller gassfyrte, og kom på markedet på slutten av 1800-tallet. De første elektriske berederne, som ofte var utstyrt med dusjarmatur, ble introdusert ca. 1920. Rundt 1930 fikk mange større boligkomplekser sentralfyringsanlegg, hvor vannet ble varmet i egne beholdere i kjelleren.

Det første vannklosettet i Norge ble installert i Christiania rundt 1860, men ca. 1880 ble WC forbudt fordi avløpet ikke ble renset. Det første kommunale kloakkrenseanlegget i Norge sto ferdig i 1911 på Filipstad i Kristiania. Etter dette fikk en del bygårder egne vannklosetter,men ulike varianter av utedo eller klaskedo i baktrappa var likevel vanlig til en stund etter 1945. Wessels gate 15 hadde utedo i bakgården helt til 1952, da det ble bygdWC i baktrappa i hovedoppgangen og i spiskammersene i portoppgangen.

Lys og varme

  • Komfyr
    Annonse for den elektriske komfyren «Elektra», 1929. Elektriske komfyrer kom på markedet på 1920-tallet, men overgangen fra vedkomfyr gikk sent. Ofte brukte man begge typer samtidig i samme kjøkken. Trass i helt ulik teknologi så de første elektriske komfyrene også ut som en vedkomfyr, slik som denne.

Den opprinnelige varmekilden i Wessels gate 15 var støpejernsovner for koks eller ved i alle stuer, soverom og pikeværelser. Kjøkkenene hadde jernkomfyr med damphette over. Gårdens tidligste belysningskilde var parafinlamper som hang fra kroker i rosettene i taket. Parafinlampen var et resultat av at man begynte å utvinne mineralolje i USA i 1859, og ble importert til Norge allerede fra 1860. Gunstig pris på parafin gjorde at den spredte seg svært raskt, noe som medførte en stor forbedring av belysningsteknikken. Små parafinlamper var fleksible og kunne flyttes fra rom til rom, mens taklampen i stua var et fast samlingssted, slik åren eller peisen hadde vært tidligere.

Christiania fikk eget gassverk i 1848, først og fremst beregnet til gatebelysning. Til belysning i hjemmet og til koking kom gass i bruk på slutten av 1800-tallet, men bare med begrenset utbredelse før elektrisiteten tok over. Elektrisiteten ble innført på 1890-tallet, men utbyggingen av nettet gikk i rykk og napp fram til ca. 1920. I private hjem ble den i begynnelsen brukt kun til belysning.

Først i 1912 fikk Wessels gate 15 elektrisk belysning, men allerede i 1900 hadde gården elektrisk ringeapparat, vel å merke batteridrevet! Så sent som i 1942 hadde fortsatt fem av ni hushold vedkomfyr, ett av dem riktignok med gassapparat i tillegg, mens fire hushold hadde gått over til elektrisk komfyr.