I et lite trehus på Hammersborg

Hammersborg var en av Christianias eldre forsteder. Den eldste kjente bygningen på stedet var Christ Kirke fra 1626. Christ Kirkegård ble anlagt i 1654. ca. 1740 ble flere hus flyttet til Hammersborg fra Hovedtangen ved Akerhus festning. I 1918 bestod Hammersborg av små tre-, mur- og bindingsverkshus som hang utover bergveggen, og trange, mørke smug med smutthull inn til små gårdsrom.

  • Fra Hammersborg i 1902. (Foto/Photo)
    Fra Hammersborg i 1902. A. B. Wilse / Oslo Museum

I «Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania» beskriver Amund Helland  forstaden som en liten underlig byverden for seg selv; med bratte trappeganger, bittesmå åpne plasser, en sammenslynget vev av små verandaer, brutte hustak, svalganger og utbygg.

  • Innrammet foto av Kanten 1. (Foto/Photo)
    1/2
    Innrammet foto av Kanten 1.
  • Innrammet foto av Kanten 1 og 3b (Foto/Photo)
    2/2
    Innrammet foto av Kanten 1 og 3b
  • Martinius Steens mor, Annikken Steen var bosatt i Kirke­gårdsgangen 3 på Hammersborg. (Foto/Photo)
    Martinius Steens mor, Annikken Steen var bosatt i Kirke­gårdsgangen 3 på Hammersborg.

I 1801 viste folketellingen at det bodde 236 personer på Hammersborg, 73 var under 17 år. Beboerne var arbeidsfolk og småborgere. Av den voksne mannlige befolkningen var 17 arbeidsmenn og 18 soldater.

Ellers var det håndverkere av alle slag. Men det bodde også tre høkere og en kremmer på Hammersborg. De fleste voksne kvinner var registrert som hustruer, noen som arbeidskoner og noen få var tjenestejenter. Det var også kvinner som var beskjeftiget som spinnersker, syersker og vaskekoner.

  • Martinius Steen foran huset sitt – Kanten 1. (Foto/Photo)
    Martinius Steen foran huset sitt – Kanten 1.

På Kanten på Hammersborg, rett inn mot kirkegården, lå det fram til begynnelsen av 1920-tallet et lite bordkledd tømmerhus fra ca. 1800. Murersvenn Marthinius Steen hadde kjøpt huset som opprinnelig hadde to rom, det vil si kjøkken og stue, i 1864 for 500 spd. Folketellingen fra året etter viser at husholdet besto av Steen og kona Johanne, tre barn på henholdsvis to, fire og seks år, samt en tjenestejente og en losjerende.

Marthinius Steen bodde i huset fram til sin død i 1912. Han hadde da vært enkemann i en del år. Av i alt ni barn levde sju opp. Folketellingen av 1900 viser at Hanna som var den eldste i søskenflokken, og Maja som var den yngste, fortsatt bodde hjemme. Da faren døde overtok de huset som de eide til det ble revet.

  • Maja foreldre, Martinius og Johanne Steen. (Foto/Photo)
    1/2
    Maja foreldre, Martinius og Johanne Steen.
  • Søstrene Maja og Hanna Steen og deres bror Rikard. (Foto/Photo)
    2/2
    Søstrene Maja og Hanna Steen og deres bror Rikard.
  • Speil fra stua i Kanten 1 (Foto/Photo)
    Speil fra stua i Kanten 1

Allerede den tidligere eieren av huset hadde skilt av et kammers fra stua. I tillegg til stue, kammers og kjøkken var det en gang i husets bredde, utenfor den tømrete kjernen. I gangen var det do og vannpost samt matbu. Fra stua gikk det dør rett ut til gata, men om vinteren var den stengt og man måtte gå gjennom kjøkkenet og gangen.

Fra kjøkkenet var det stige opp til loftet som ble brukt til å tørke tøy. Kjelleren var fuktig, og av og til kunne vannet stå helt opp under trappa.

Mellom huset og kirkegården var det en 1 ½ meter stripe som beboerne kalte «haven». Her hogg de ved og hadde vedopplag.

  • Denne kommoden sto i stua i Kanten 1. (Foto/Photo)
    Denne kommoden sto i stua i Kanten 1.

Mens foreldrene levde hadde de hatt seng i stua, mens ungene sov på kammerset. I de siste årene sto det piano i stua der foreldrenes seng hadde stått.

I det ene hjørnet var det  et stort gulvur, i det neste en sekretær. På den motsatte veggen fra utgangsdøra var det sofa, rundt bord og stoler og pidestall. I det tredje hjørnet var det ovn og nok en pidestall. Langs veggen mot kammerset sto en liten mahognykommode. Selv om både kjøkken og kammers var ganske små, hadde stua klart «finstue» preg.

  • NF.08767 (Foto/Photo)
    1/1
    Piano hørte til i et «møblert» hjem, selv i et beskjedent lite trehus på Hammersborg.
  • Statuett som har stått på pianoet i stua. (Foto/Photo)
    Statuett som har stått på pianoet i stua.

Marthinius Steen var håndverker og huseier og representerer således arbeiderklassens øvre sjikt. I det minste i den siste tiden før huset ble revet synes det av være eksempel på et forholdsvis «pent» hjem, med sekretær, mahognykommode og piano! Vi vet dessverre ikke hvordan det så ut den gangen ektefellene var unge og barna små. De bevarte interiørbildene og grunnplanet tegnet etter Maja Steens minne, viser et hjem eid av to middelaldrene, ugifte søstre.


  • NF.08766 (Foto/Photo)
    1/1
    Et riktig pent hjem med sofa, pidestall og mahognykommode – og familebilder på veggen.

På museet

  • Kanten 1 (Foto/Photo)
    Arne Bergs skisse etter intervju med Maja Steen.

Kanten 1 ble revet i 1924 og deretter overført til Norsk Folkemuseum. Huset bør først gjenoppført i 1956, men ble ikke ferdigstilt og derfor ikke innredet. Et framtidig prosjekt for museet kan kanskje være å gjøre huset ferdig og innrede det slik det var da familien Steen bodde der.

I 1956 ble Maja Steen intervjuet av førstekonservator Arne Berg, som også tegnet skisse av hvordan huset hadde vært innredet, basert på det Maja fortalte.

Maja Steen levde til hun ble 96 år. Da hun døde i 1968 viste det seg at hun hadde testamentert møbler og annet bohave fra Kanten 1 til museet. Museet har derfor mye av de gjenstandene som i familien Steens tid fantes i huset. I 1977 fikk museet også pianoet, som hadde stått i huset, i gave fra en slektning av frk. Steen.

Noen møbler fra familien Steens hjem

  • Pidestall. (Foto/Photo)
    1/3
    Pidestall.
  • Sofa. (Foto/Photo)
    2/3
    Sofa.
  • Skap. (Foto/Photo)
    3/3
    Skap.
  • Stol. (Foto/Photo)
    1/3
    Stol.
  • Sybord. (Foto/Photo)
    2/3
    Sybord.
  • Lenestol. (Foto/Photo)
    3/3
    Lenestol.

Alle de innrammete  bildene har tilhørt Maja Steen og har hengte i stua i Kanten 1. De er nå på Norsk Folkemuseum.

Teksten er utdrag av Morten Bing 2001: Østkanthjemmene og Østkantutstillingen: boskikk og boligidealer i mellomkrigstidens Oslo.