Disse smaa avdelinger er imidlertid med vilje opstillet for at klargjøre for de besøkende alsidigheten i vor gamle kultur og de mange synsvinkler, hvorunder den maa sees, om vi skal danne os et rigtig billede av den. Denvil derfor ogsaa vise de linjer museet har optrukket for sit arbeide, og kanske, netop fordi ddner saa smaa, virke som en bøn til de besøkende om at hjælpe til at gjøre dem rikere og fyldigere.
Ild og lys
-
Lysestake fra Gauldal. Norsk Folkemuseum
I rum 601 er der forsøkt at gi de enkelte hovedpunkter i ildstedets og lysstellets utvikling.
Modell 602 er et snitt av en stue med det aapne ildsted midt paa gulvet – aaren. I 603 staar ildstedet i hjørnet og har røkgang – peisen. Først i 604 ser vi en slags ovn bygget med Det formaal at magasineres varmen – bastuovnen. Dette er videre utviklet i røkovnen, 605. Den første jernovn vi her der er en bilægger, 607. Den fyres i fra rummet ved siden av gjennem en skirsten, i hvis ryg den gar indmuret. Senere faar bilæggeren eget ilagt og blir vindovn, 608.
Vask og strykning
I rumm626 vises en del av de redskaper vi til forskjellige tider har brukt under vask og strykning.
Kjøkkenet
RUM 636 Omfatter de redskaper man i tidernes løp har brukt til matens opbevaring og lagring. Paa hylde 637 staar øverst tre fiskespand og nedenunder en rekke melkar, mens der paa 638 sees nogen krydderskrin. De smaa metallmortere var før i tiden kjøkkenets pragtstykker og gjenstand for utsmykning, hvad vi ser av den lille samling, 639, som omfatter tiden fra 1568 og utover. I de store mortere, 640, nedenunder støttes kjøt og fisk. Hakkeknivene, 641, de store kniver, hvormed kjøttet hakkdes, synes ogsaa at ha været kjøkkenets yndlingsredkaper og har næsten alle graverende forsikringer. Trækvernen, 642, er til at male poteter paa, og de to andre, 643, til salt.
I skorsteinen hang gryterne i skjendinger, 644, hvis høide kunde reguleres etter behov, ofte stod de ogsaa paa brandjern, 645. Man stekte på rister, 646, som kunde dreies rundt.
- 1/1
Kjøkken i Ridehuset, 1914. O. Væring / Norsk Folkemuseum
Bordstel
Rum 670. Bort ældste bordstel finder vi igjen paa landet hvor det i avsidesliggende bygder og fjelddale har levet igjen, omvend ikke helt uberørt av nyere tiders former. Dog er denne indflydelse ikke større end at man ut foranderlig endnu bevarende kan faa et godt inntrykk av hvordan vært bordstel hos borger og bonde i middelalderen og tiden nærmest efter saa ut.
Utstillingen i dette rum er et forsøk paa at gi et samlet billede herav.
Tobakstel og spil
-
Snusflaske fra Rennebu. Norsk Folkemuseum
Rum 703. I pultmontrr 704 er samler en del tobakstel som viser at smaken for dette renessansens nye nydelsesmiddel ogsaa hos oss blev hurtig utbredt.
Spil fra de forskjellige tider, som rumlepotte, damspil, schak og kort, sees i pultmontrr 710.
Leketøi
Rum 711. Lang væggen staar nogen og bsrnemøbler fra de to sidste aarhundrede, og ret ovenfor i skapet, 712, dukkestuestel fra slutten av 1700-aarene og første halvdel av 1800-aarene.
-
Klaviciterium Norsk Folkemuseum
Musikinstrumenter
I rom 717 er museets betydelige samling av musikkinstrumenter opstilt etter Mahillons system. Først kommer trommeinstrumenter, i skap 718, og blæseinstrumenter i dette og det følgende, 719. I 719 merkes de gamle prillarhorn, 720, fra 1600-aarene. Videre følger alle strengeinstrumentene.
Hjemmets arbeide
«I RUM 749 er utstillet gjenstander som belyser kvindernes arbeide i hjemmene, spidning, vævning, søm og andet. Alt som trængtes i et hus av denslags blev føri tiden laget hjemme, og enhver god husmor satte sin ære i at loft og kister var fulde av gang- og sengklær o.a. og at det de virket fik et saa smukt utstyr som mulig. Materialet fik man for det meste av gaarden – man holdt sauer og hadde hampeakrer.»
Norsk næringsliv
-
Bergmannsstav, 1775. Norsk Folkemuseum
Rom 778. Bergverksdriften spilleren en fremtrædende rolle i vort ældre næringslivs historie, ikke blot fordi vore jernverkers arbeider kunstnerisk stod st overordentlig høit, men også fordi de i masser eksporteredes og saaledes var av stor betydning for vort lands økonomi. I den lille avdeling 779a, sees nogen minder om våre gamle bergverker.
Meget høit stod ogsaa vore glasverk produktion, som begyndte omkring 1740. I skap 781 findes arbeider fra Aas «grønne glashytte», 1782 fra Hadeland, Gjøvik og Biri, og i 783 fra Nøstetangen og Hurdalen. Som man ser staar de i nær forbindelse med den samtidig utenlandske glaskunst, hvad der vistnok i en ikke liten grad skyldes, at der i stor utstrækning anvendte fremmede arbeidere.
Det samme gjælder for vor fajanseindustri, som, om den ikke hadde lang levetid, fra 1747 til 1772, dog harvsatt sig et smukt minde i en række arbeider fra Herrebø fabrik paa Id ved Fredrikshald.
Norsk næringsliv: Håndtverk
Rom 794 er utstilt arbeider av norske gullsmeder, kandestøpere og kobbersmeder. De to første grupper er samlingene opstilet efter by og mester, mens man i den siste ikke har kunnet foreta en saadan inddeling, da man her av mangler paa signaturer ikke kan henføre arbeidene til bestemte mestre.
Teksten er hentet fra Illustrert fører 1914
