Jæren
Jærbuene har ofte vært beskrevet som hardtarbeidende bønder under karrige forhold, ofte med en sterk forankring i bedehuskulturen. Men de var også et folk som utnyttet de mulighetene kysten ga, og hvor havet førte dem over store avstander og landegrenser. Kulturen på Jæren var derfor både preget av lokale naturforhold og forutsetninger, men også av impulser og erfaringer som jærbuene tok med seg tilbake fra den store verden.
Huset fra Lende
- 1/1
Johannes Lende, som var siste eier av huset fra Lende, arbeidet som gjeter på Montanas prærie i en årrekke på begynnelsen av 1900-tallet. På bildet kan han skimtes på prærievogna, som var hjemmet hans i måneder av gangen. Ukjent fotograf / I privat eie
-
De var sju søsken i den siste flokken som vokste opp i huset på Lende. På fotografiet er fire av dem avbildet i Trondheim rundt 1915. Ukjent fotograf / I privat eie
Huset fra Lende er innredet slik det kan ha sett ut i 1907, og vi har tatt utgangspunkt i historien til noen av menneskene som en gang bodde i det. Tre generasjoner hadde huset som sitt hjem, fra det sto nybygd og til det ble flyttet til Folkemuseet. I den siste generasjonen var de sju søsken, som med sine historier speiler jærbuenes kulturkontakt, både med andre deler av landet, og med atskillig mer fjerntliggende områder.
Når de besøkende kommer til Folkemuseets Jæren sommeren 2022, skal de se, lukte, smake og lære om boskikk, matkultur og torvfyring, om sauegjetere på Montanas prærie, om innovasjon og endring, og om unge menneskers muligheter for arbeid og utdanning i en brytningstid.
- 1/1
Solvor og Pål Undheim setter torva opp i stakk. Ingeborg Skrudland / Norsk Folkemuseum
-
Prosjektleder førstekonservator Siv Ringdal Stian Nybru / Norsk Folkemuseum
Prosjektledelse
Prosjektleder
Siv Ringdal
Prosjektgruppe
Trude Haaland. Formidlingsseksjonen
Lars Olav Muren. Formidlingsseksjonen
Henning Jensen. Bygningsantikvarisk seksjon
Morten Bing. Kulturhistorisk seksjon
Jan Petter Brennsund. Konserveringsavdelingen
Stein Sunde. Landbruksavdelingen