Kl. 14.00 - 15.00 i Collettgården.

Julen nærmer seg - og kanskje kommer svigermor? Møt forfatteren av den modige boka Svigermor på årets julemarked! Forfatter Gjertrud Sæter er sosiolog, kulturhistoriker og førstekonservator ved Norsk Folkemuseum. Hun byr på kåseriet «Svigermor til jul!» midt i julestria.

Hvordan fremstilles julefeiring med svigermor i populærkulturen og hva er det folk er opptatt av? Deretter vil hun sammen med psykolog Peder Kjøs og tidligere NRK-journalist Anniken Mihle samtale om «mammadalten» og andre karakterer du møter i boka Svigermor. Velkommen til julekåseri og en raus og underholdende samtale om moderne familierelasjoner!

Kl. 14.30 i Collettgården

Norsk Folkemuseum sin julekonservator Geir Thomas Risåsen byr på et rikt illustrert kåseri om hvordan vi har pyntet juletreet før og nå.

Juletreet er opprinnelig en tysk tradisjon, som kan følges tilbake til 1500-tallet. I Norge er det første kjente juletreet omtalt i 1811-12, men det var først omkring 1930 at det hadde vunnet innpass i norske hjem. Måten vi pynter på har endret seg gjennom tiden. Tidligere ble mye av juletrepynten laget hjemme, noe ble kjøpt, og noe av pynten er helt særegen for de nordiske land.»»

Kl. 14.30 i Collettgården

I første halvdel av 1900-tallet hadde New York et stort miljø med norske innvandrere. På det meste bodde rundt 60 000 nordmenn i verdensmetropolen. Mange holdt til i Brooklyn, hvor det var et stort, norsk innvandrermiljø med norske butikker, restauranter, menigheter og organisasjoner.

I dette kåseriet forteller kulturhistoriker og førstekonservator Siv Ringdal om hvordan julefeiringen foregikk i dette miljøet. Du får bli med inn i delikatesseforretningene med lutefisk, nøkkelost og ryper skutt på Hardangervidda. Du får høre om slagsmål og opptøyer for å slippe inn på juletrefest, og om den jula en halvspist Lohengrin-sjokolade var det kjæreste en mann fra Gjerstad fikk i julepresang.

Kl. 14.30 i Collettgården

Julenatta var for mange den viktigaste natta i året. Da vart Jesus født i Betlehem, og da var alle slags skapningar sett fri og kunne gå til åtak. Denne natta kunne ein også sjå inn i framtida! For å minnast Jesusbarnet i krybba og for å verje seg mot alt som kunne skje, fekk natteleie og søvnvanar andre former enn resten av året. 

Fyrstekonservator Bjørn Sverre Hol Haugen har nett lansert boka Søvn - ei kulturhistorie, og han kåserer om korleis julehalm og draumekake innleidde den store julehelga.