Julepyntet museum på Bygdøy

Julepynten har alltid skapt midtvinters hygge og trygghet. Flettekurven er selve symbolet på den folkelige norske julepynten, mener Norsk Folkemuseums høytidsekspert Geir Thomas Risåsen.

Publisert 16.november 2021

Haakon Harriss/Norsk Folkemuseum

Stjerna som henger i vinduet. Skjøre kuler i hvitt, sølv og gull på et grønt tre. Røde lys og duker. Nisselandsbyer og flettede papirkurver. Alle har sine egne tradisjoner for julen, men hvor kom julepynten fra? Og hvorfor er den så utbredt?

Geir Thomas Risåsen, konservator og høytidsekspert ved Norsk Folkemuseum i Oslo, sier at vi har alltid pyntet til jul. Også før julepyntindustrien oppstod.

—En del av pyntingen er jo også rengjøringen og forberedelsen av huset i sin helhet. Men vi må tilbake til 1800-tallet, da juletreet fikk sitt inntog, for å finne opprinnelsen til julepynten slik vi kjenner den i dag, sier Risåsen og legger til at mange av de forskjellige tiders julepynt kan oppleves på Norsk Folkemuseum i desember. Da er museets tun og hus pyntet til jul etter lokale norske juletradisjoner gjennom tidene.

Pakker på treet

Selv før juletreet finner man tradisjoner med uroer laget av halm gjennom de nordiske landene. Dette er fortsatt en del av finske tradisjoner, men i 1822 har juletreet sin første dokumenterte opptreden i Christiania. Treet er pyntet med levende lys og spiselige småsaker som epler og julekaker.

—Også pakkene var en del av pynten. Det var jo ikke snakk om store gavene, så ingen sparkesykler ble hengt på treet, sier Risåsen.

Pynting av tre, både inne og ute, er en tradisjon som stammer fra Tyskland, hvor de pyntet utendørs trær med nøtter. I løpet av 1600-tallet flyttet de denne tradisjonen inn, og dette spredte seg nordover via Danmark til Norge på tidlig 1800-tall.

—Juletreet tok på ingen måte Norge med storm. Det var i første omgang kun borgerklassen som hadde juletrær. Vi har kilder fra 1860 som beskriver et juletre på Frogner hvor den som beskriver aldri hadde sett noe lignende før. Det er ikke før omtrent 1930 at vi ser juletreet som en gjennomgående tradisjon i Norge, sier Risåsen.

Den folkelige flettekurven

Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011023184395

For Norge, og de andre nordiske landene, ligger julepyntens historie mest i den beskjedne, flettede papirkurven. H.C. Andersen selv flettet den tidligste vi vet om, rundt 1860 og på Norsk Folkemuseum finner man intrikate kurver flettet av blant andre Edvard Munch så tidlig som 1878.

—Det mest spennende med julekurven er hvor folkelig den ble, sier Risåsen.

—Skoleverket kjente den igjen som et godt pedagogisk verktøy for å øve på nøyaktighet og konsentrasjon, og slik blir den lille kurven en del av folkesjelen. De ble flettet av det papiret man hadde for hånden; alt fra gråpapir og avispapir til glanspapir. Alle hadde råd til å ha julekurver til pynt, og mønstrene var lett tilgjengelig, sier han.

I hus og stuer hvor man ikke hadde råd til flotte tyske glasskuler tok man heller fantasien i bruk. Risåsen trekker frem at det ble tatt inn røtter av liljekonvall slik at de kunne vokse frem til jul og brukes som pynt, og topper av gulerøtter ble lagt i vann slik at de spirte grønt og kunne pyntes i julens farger.

Gledelig Ýlir

De nordiske land har feiret jul lenge før vi ble kjent med kristendommen. I norrøn tid var Ýlir navnet på julemåneden. Med kristendommen gjaldt det å gjøre dette til en kristen høytid. Navnet jul var imidlertid så innarbeidet at navnet kristmesse fikk liten betydning. Uansett om man kaller det Kristmesse eller jul så er en ting sikkert — pynten er en viktig del av høytiden. Hvorfor den er blitt så vesentlig forklarer Risåsen enkelt:

—Det handler om å favne om det varme og gode i en travel og mørk tid. Jula kommer, på godt og vondt. Om man prøver å gjenskape barndommens jul eller skape nye tradisjoner, så er pynten med på å skape hygge og trygghet, og gi glede i en ellers kald og hustrig del av året, sier han.

1/1
Morten Brun

Jul på Norsk Folkemuseum

I desember er Norsk Folkemuseum pyntet til jul. Kom i julestemning med julemarked, juleomvisninger og førjulshygge i historiske omgivelser.

Julemarked 2021:
Lørdag 4. og søndag 5. desember 11-16, lørdag 11. og søndag 12. desember 11-16.

Museets tun og hus er pyntet til jul etter lokale norske juletradisjoner gjennom tidene. Markedsbodene bugner av spennende varer og tradisjonsmat. Opplev førjulskonserter, familieforestilling og julekåserier.

Hyggelig julehandel
Tirsdag 7. desember- fredag 10. desember kl. 11.00-15.00.

I år holder flere av våre markedsboder åpent på ukedagene mellom de to store julemarkedshelgene, spesielt spesielt for deg som ønsker litt roligere rammer og en hyggelig prat.

Stemningsfull førjulskveld
Torsdag 9. desember kl. 15.00-20.00.

Når mørket senker over seg over Norsk Folkemuseum torsdag 9. desember tenner vi lykter, lys og bålpanner og inviterer til en stemningsfull førjulskveld for hele familien.

Daglige omvisninger: Jul i by og bygd
28. november- 31. desember kl. 13.00 på engelsk og kl. 14.00 på norsk.

Bli med på en stemningsfull omvisning i julepyntede tun og hus i Friluftsmuseet.

Spesialomvisning
Onsdager kl. 12.00

Omvisning i museets juleutstilling med Geir Thomas Risåsen.