Kirkesamlingen

Grunnlaget for museets kirkesamling går tilbake til «Den kulturhistoriske Udstilling i Kristiania 1901» – et stort arrangement som fant sted på Bygdøy fra mai til oktober i 1901. Kirkekunsten ble stilt ut i en separat bygning kalt «Kirken». Etter utstillingen overtok museet både lokalene og mange av de innkomne gjenstandene. Museet fortsatte i flere år med en systematisk innsamling av kirkesaker som ikke lenger var i bruk.

Målet med samlingen var ifølge museets grunnlegger Hans Aall å bevare det som ennå fantes av gamle kirkegjenstander «for paa et Sted at faa samlet et omfattende, videnskabeligt Materiale og samtidig at kunne give Almenheden et fyldigt Indtryk af, hvordan det norske Folk har smykket sine Kirker». I begynnelsen av 1930-årene fikk museet nye bygninger rundt Torget, og der ble den nåværende presentasjonen av kirkekunst åpnet i 1935. Utstillingen omfattet opprinnelig også avdelinger for gravminner og kirketekstiler samt et eget rom viet temaet «gammel folketro».

Mange av gjenstandene hadde ligget i kjellere eller på loft under ugunstige forhold før de kom til museet. Konservering av samlingen har derfor lenge vært en høyt prioritert oppgave. I løpet av de senere årene er den gamle utstillingen dessuten utvidet og fornyet flere ganger, blant annet i 2008 og 2017. Norsk Folkemuseums kirkesamling omfatter alle typer etterreformatoriske kirkegjenstander fra lysestaker og kollektbøsser til prekestoler og orgler. Den er blant de største samlingene av sitt slag her i landet og samtidig den eneste som dekker hele Norge.

Utvalgte gjenstander

  • Epitafium fra Berg kirke i Vestfold, datert 1601. Epitafier eller minnetavler over framstående personer er en form for bilder som ble vanlige i norske kirker etter reformasjonen. Dette epitafiet er bekostet av Dorthe Christensdatter til minne om henne selv og hennes tre ektemenn, som døde i henholdsvis 1590, 1597 og 1601.
    1/2
    Epitafium fra Berg kirke i Vestfold, datert 1601. Epitafier eller minnetavler over framstående personer er en form for bilder som ble vanlige i norske kirker etter reformasjonen. Dette epitafiet er bekostet av Dorthe Christensdatter til minne om henne selv og hennes tre ektemenn, som døde i henholdsvis 1590, 1597 og 1601.
  • Prekestol fra Onsøy kirke
    2/2
    Prekestol fra Onsøy kirke i Østfold, datert 1594. Denne prekestolen ble gitt i gave til Onsøy kirke av Dorte Juel, enke etter den rike godseieren Henrik Brockenhuus på Elingård i Østfold. Ornamenter og arkitektoniske motiver fra antikken som border, masker og planter var populære i renessansen, som var den herskende stilretningen på denne tiden.