Skipperen Halvor Aasuldsen døde i 1725 og kona Susanna Ellingsdatter Eidbo fikk bygget dette kirkeskipet til minne om ham. Vi vet ikke hvorfor hun gjorde det, men det er uvanlig og kanskje døde mannen på havet uten en jordfestet grav. Skipet ble hengt opp i Flosta kirke i Aust-Agder, en kirke bygget av almisser fra sjøfolk og deres familier. På akterspeilet er det malt en kvinne som vinker med et tørkle. Kan det være Susanna som tar farvel?

Kirkeskipet ligner et stort krigsskip på omtrent 40 meter fra slutten av 1600-tallet, med plass til et mannskap på 400 mann. Menigheten som så kirkeskipet Susan i årene etter 1725 var en sjøvant forsamling kvinner, menn og barn. Den store nordiske krig (1700-1721) hadde sluttet for fire år siden og satt dype spor etter seg. De fleste hadde sett mange krigsskip før. Med sine 40 kanoner minte kirkeskipet om fartøy fra krigen noen år tidligere.

Den dansk-norske fellesflåten spilte en betydelig militær og politisk rolle i Nord-Europa, men utskrivningen av matroser var en stor belastning for de det gjaldt og for husstandene de kom fra. Kirkeskipet Susan gjenspeiler den stadig større betydningen skipsfarten hadde for den norske velstanden, men også tragediene som fulgte.