Kulturgjenstander vender hjem

6. februar feirer vi Samefolkets dag. Og at litt over 1600 kulturgjenstander har blitt tilbakeført til det samiske folk.

  • Bildet viser et belte til en samisk folkedrakt for menn (Foto/Photo)
    Belte til samisk folkedrakt, mann Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

30 år etter at museene og sametingspolitikere begynte å snakke om å tilbakeføre samiske gjenstander, går den første transporten nordover fra Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum. Bååstede-avtalen har sørget for at eierskapet til 1639 gjenstander er tilbakeført til Sápmi.

Er dette en milepæl i forholdet mellom det samiske folket og «storsamfunnet»? Er det symbol på en anerkjennelse av det samiske folkets rettigheter? Eller er det del av en internasjonal avkolonialisering av urbefolkningens kulturarv?

Forholdet mellom samene og majoritetsbefolkningen har endret seg mye gjennom over 100 år.

–Vår oppfatning er at samene tidligere ble sett på som objekter og representanter for en utdøende kultur, plassert i en kategori med utenomeuropeiske folk. Men fra midten av 1900-tallet og 2000-tallet har de blitt aktive subjekter og representanter for sin egen historie og kultur, sier konservator ved Norsk Folkemuseum og prosjektleder for Bååstede, Káren Elle Gaup.

–Ingenting er kommet på plass for samene uten kamper om likeverdighet, anerkjennelse som et folk, og gjentakende påminnelse om at det er statens ansvar å legge forholdene til rette for at samisk språk, kultur og næringer kan bestå og utvikles. Og ikke minst for at samene skal få anerkjennelse av at de er et urfolk. I Norge har det samiske folket, generelt sett, kanskje hatt et bedre grunnlag og anerkjennelse enn mange andre urfolksgrupper rundt om i verden, sier Gaup og legger til at Bååstede-prosjektet er et fint symbol på denne utviklingen.

  • Bildet viser utstillingslokalet for Bååstede i Trondheim i 2017 (Foto/Photo)
    Bååstede Utstillingsåpning i Trondheim i 2017 Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

–Det er en anerkjennelse av at det samiske folket gjennom sine institusjoner kan eie og forvalte egen kulturarv på egne premisser, eget språk og historie- og kulturforståelse, sier Gaup.

Sametingspresidenten mener Bååstedeprosjektet er en viktig del av den positive internasjonale utviklingen der nasjoner og land får tilbakeført sine kulturhistoriske gjenstander.

–Bååstedeprosjektet vil bidra til at det samiske folk i større grad eier og formidler vår egen historie og vår kulturarv på den måten vi sjøl ønsker å framstille oss, sier sametingspresident Silje Karine Muotka, og legger til at de har dyktige fagfolk som kan ivareta disse oppgavene, men at de har en utfordring i å få på plass en infrastruktur med gode fasiliteter til oppbevaring og formidling av gjenstandene.

Kontaktpersoner

Káren Elle Gaup

Konservator og prosjektleder for Bååstede, Norsk Folkemuseum

karen.elle.gaup@norskfolkemuseum.no

telefon: 400 23 519

Silje Karine Muotka

President Sametinget

silje.karine.muotka@samediggi.no 

telefon: 78 47 40 00


Birgitta Fossum,

Direktør Saemien Sijte

birgitta.fossum@saemiensijte.no 

telefon: 94856586