Leiegården av mur

  • Tegning Wesseels gate 15
    1/1
    Wessels gate 15, fasade og tverrsnitt med konstruksjonsdetaljer. Jens Treider

Byggeteknikk og konstruksjon

  • Detalj av yttervegg
    Detalj av yttervegg av teglstein med innmurte spikerslag av tre for feste av panel, dører, vinduer osv. Dokumentasjonstegning av siv.ark. Jens Treider i forbindelse med riving, 1999.

Store deler av byggegrunnen i Oslo består av leire, og som mange andre hus i byen varWessels gate 15 derfor oppført på en flåte av tømmer. De bærende ytterveggene sto på et fundament av naturstein, båret av tømmerflåten. Ytterveggene var av kalkmurt teglstein i en og en halv steins tykkelse, utvendig pusset med kalkpuss og malt med kalkmaling. På innsiden av dem var det murt inn spikerslag av tre, som feste for innvendig kledning (rupanel eller staffpanel), dører, vinduer m.m. En innvendig bærevegg («hjerteveggen»)

Gulvbordene ble forhåndssagd på sagbruk og trolig håndhøvlet, med ulik bredde for å utnytte materialene best mulig. Fra begynnelsen var alle gulv malt, men mange fikk senere linoleum eller andre former for belegg.

Tapeter, listverk og panel

Branntaksten forWessels gate 15 fra 1879 opplyser at veggene i stuer og soverom har vært «betrukne». Det vil si at de ble trukket fra gulv til tak med jutestrie spikret til rupanelet. Dette ga en slett og fin veggflate som underlag for den synlige overflaten, som besto av malt maskinpapir eller tapet. I rom med lavere status – kjøkken og pikeværelser – var veggene panelt med staffpanel spikret rett på de innmurte spikerslagene i ytterveggene.

Listverk, brystninger og dørblad var opprinnelig likt i alle leilighetene. Selv om mye har vært skiftet ut ved senere ombygninger, var en god del fortsatt bevart ved rivingen i 1999.Ved å studere ulike typer og årganger av dører, listverk og panel kan man finne ut mye om hvilke om- og påbygginger rommene har gjennomgått. Et hovedtrekk er overgangen fra rikt profilerte lister og fyllingsdører til glatte flater fra ca. 1930 og framover.

Farger og stukkatur

  • Originalmaling fra 1865
    Originalmaling fra 1865: Sjablongdekor i himling i trapperommet i hovedoppgangen, malt med limfarge. Limfarge består av vann, lim, kritt og eventuelt pigment, og hadde stor utbredelse fra middelalderen helt fram til ca. 1950. Den gir en jevn og matt overflate, tørker raskt og er billig og helt uten helseskadelige stoffer. Fotografisk dokumentasjon i forbindelse med riving, 1999 Siv.ark. Jens Treider

Alle overflater i tre var opprinnelig malt med linoljemaling påført i tynne lag med pensel. Dette etterlater en annen struktur enn malerrull (som ikke kom på markedet før i 1952) og moderne olje- og latexmaling som alcyd og akryl. Undersøkelser av ulike lag tapet og maling på overflater er den viktigste kilden man har for å finne ut hvilke farger et interiør har hatt gjennom tidene. IWessels gate 15 hadde kjøkken og pikeværelser opprinnelig malt panel, entréene oftest malt maskinpapir, mens stuene som regel var tapetsert. Inngangsdørene var fra begynnelsen eikeådret, men ble senere overmalt («ådring» er en malerteknikk som imiterer en bestemt tresort, i utgangspunktet for å spare penger).

Alle rom i leilighetene unntatt gang, kjøkken og pikeværelse hadde gipsrosetter midt i taket. Utformingen og størrelsen varierte ut fra rommets størrelse og status. Hjørnerommene i alle tre etasjer hadde også taklister av gips, antakelig støpt i form på byggeplassen av en gipsmaker sammen med rosettene. Fra ca. 1880 kom flerfarget stukkatur på moten, og mange av de bevarte rosettene fra Wessels gate 15 viser spor av dette. Med jugendstilen fra ca. 1900 ble det moderne med færre farger, og rosettene ble i denne perioden ofte bare hvittet, bronsemalt eller forgylt. Senere ble de for det meste kun malt hvite.