Lin og ull i Litauen og Norge

I Norge har ull vært ett av de viktigste materialene til klær og andre tekstiler fra langt tilbake i førhistorisk tid og helt frem til i dag. Samtidig er det mye som er endret i forholdet mellom mennesker og ull i Norge. I det gamle bondesamfunnet hadde nesten alle egne sauer og lagde klær og tøy av ulla selv. Sånn er det ikke lenger og mange av de tradisjonelle håndtverksprosessene blir stadig fjernere for de fleste nordmenn. Likevel er veien fra sau til klær fremdeles en viktig del av kulturen og språket igjennom sanger, historier og talemåter. 

 I Litauen er linet på samme måte en viktig del av kulturen og «linets lidelse» (lino mūka) fra plante til ferdig tekstil finnes igjen i eventyr, tradisjoner og skikker. Det dyrkes nesten ikke lin i Litauen lenger og selv om lin-veving fortsatt er viktig er mye av produksjonen er nå maskinell. Derfor er det slik at stadig færre kan de tradisjonelle teknikkene eller vet hvordan de gamle redskapene ble brukt.