«Damernes Lotteri» – 1897
I juni 1896, bare et og et halvt år etter at museet var stiftet, ble «Lands-Damekomiteen» etablert. I februar 1897 arrangerte de «Damernes Lotteri», som fant sted i Groschgården på hjørnet av Universitetsgata og Karl Johans gate. Lotteriet ble annonsert i avisene i slutten av januar og skulle åpne 2. februar.
26. januar kunne en lese i Morgenbladet at lotteriet vant stadig mer oppslutning og mottok gaver: «fine Damearbeider, Varer fra Handlende, Bøger fra Forlagsboghandlerne, Arbejder fra Kunstnere osv.»
Blant de prominente «Damerne» som arrangerte lotteriet var fru Frederikke Hagerup, gift med statsministeren, fru Trine Schibsted, gift med Aftenpostens redaktør og professorfruene fru Mathilde Schjøtt og fru Lulla Uchermann.
- 1/1
Annonsen i Morgenbladet 20. februar 1897.
Lotteriet ble avsluttet 20. februar, da var det solgt nesten 20 000 lodd, bruttoinntekten ble derfor nesten 20 000 kroner. Utgifter til innkjøp av gevinster, leie av lokalet etc. kom på 4000 kroner. Netto inntektene av lotteriet var 14 700 kroner, noe som utgjorde rundt halvparten av museets budsjett.
Hovedgevinsten, et Brødrene Hals piano ble vunnet av en Hr. Bestyrer Christoffersen i Drammen. Sølvserviset fra Tostrup gikk til porterettmalerinden frk. Jørgensen.
- 1/1
Annonsen i Morgenbladet 3. november 1898
Lykkehjul hos Bennets Turistbureau - 1898
Året etter – 1898 – var det museet selv som sto for lotteriet som nå fant sted i Bennets reisebyrå på Karl Johns gate. Overskuddet av lotteriet dette året var. 6476 kroner.
Gevinstene denne gangen var ikke ting, men gavekort – dette var vistnok noe helt nytt! Gavekortene som var på opp til 500 kroner, kunne benyttes i noen av byens bedre forretninger.
«Et Lotteri uden Gevinster. Til Indtægt for Norsk Folkemuseum vil i den nærmeste Fremtid blive holdt et Lotteri i Bennets Turistbureau i Karl Johans Gade. Et nyt hittil, saavidt vides, ikke benyttet System vil herved blive andvendt. Vindene kan selv, med et Kort i Lommen fra Lotteriet, velge hvad de ønsker og hvorsomhelst hos Lotteriets Leverandører. Kortets Verdi er fra 5 og helt op til 500 Kroner, og forat der stadig kan være store Gevinster i Lykkehjulet, bliver Lotteriet delt i flere Serier hver paa 10,000 a 1 Krone. Som sedvanlig ved de i senere Tid avholdte Lotterier tråkker man straks selv. De Frimaer, man kan gjøre sit Udvalg hos, er følgende: Kristiania Glasmagasin, Birger Dethloffs Kjøkkenudstyrsforretning, Egersunds Fayancefabriks Udsalg og Steen og Strøm og J. Tostrup. Lotteriet har ingen privat Assistance og heller ikke Gaver blandt sine Gevinster.»
– Akershus Amtstidende 30. mars 1898
Liten fortjeneste – 1899-1901
Lotteriet fortsatte på samme måte og samme sted i et par år framover. Morgenbladet oppfordrer i oktober 1899 sine lesere til å kjøpe lodd, «det er nå nemlig bekjendt, at Museet er tilbudt flere gode Samlinger af gamle Gjenstander, som det ikke vil kunne redde, om ikke Udrag hertil kan hentes fra Lotteriet».
Året etter trengte museet penger til anlegget på Bygdøy. Våren 1901 skulle Den kulturhistoriske utstillingen åpne på museumsområdet og det var derfor viktig at museumsbygningene sto ferdig. «Der er derfor nu en dobbelt grund for alle interesserte til at gaa indom til Bennet i Carl Johans Gade, hvorfra vistnok de fleste fra tidligere vintre vil erindre lotteriet med dets morsomme anordning: at trækningen foregaar strax, og Vinderen selv gaar ud i byen og vælger, hvad han har brug for eller lyst til», skriver Social-Demokraten i november 1900.
Men inntektene fra lotteriet var betydelig dårligere i 1899 og 1900 enn det hadde vært i 1898. Lotterivirksomheten fortsatte likevel på samme måte i 1901, riktignok ikke lenger hos Bennet på Karl Johans gate, men på Bygdøy i forbindelse med Den kulturhistoriske udstilling. Dette året var inntektene av lotteriet litt bedre, 1168 kroner, noe som jo likevel var langt dårligere enn 1898.
- 1/1
Åpningen av Den kulturhistoriske udstilling 1901. Narve Skarpmoen / Norsk Folkemuseum
«Folkemuseets Industrilotteri» i 1903 og årene framover
-
Annonse i Morgenbladet 23. desember 1903
I 1903 var museets lotteri tilbake hos Bennet på Karl Johans gate. Nå var det ikke lenger lykkehjul og gavekort, men «industrilotteri», med en rekke flotte gevinster: En villa fra Strømmens Trævarefabrikk «fritt levert ved Jernbane eller Dampskib hvorsomhelst i Landet og opsat i fuld Stand», en automobil, et empire soveromsmøblement, et kabinetmøblement i engelsk stil og et eiktremøblement i Jugendstil. Premiene omfattet også ulike sølvsaker fra Tostrup og portierer fra det norske Billedvæveri etter tegninger av Frida Hansen. I alt var det 2000 gevinster til en samlet verdi av 32 500 kroner. Det var 50 000 lodd à 1 krone.
-
Annonse i Morgenbladet 1. mai 1905.
I 1904 ble det besluttet å bare ha norske gevinster, så «automobilen» forsvant fra premielista og var ikke tilbake på lista før på 1930-tallet. Førstepremie dette året var «et smukt Vaaningshus til Værdi kr 6000,00». Overskuddet av lotteriet dette året var hele 21 000 kroner.
Lotteriet hadde nå funnet sin form, som skulle videreføres i mange år framover. I 1905 omfattet de 5000 premiene en villa, en enebolig, innbo, piano, møbler, sølvtøy og mye mer.
Nå ble loddene ikke lenger bare solgt på Bygdøy eller på Karl Johans gate, men også hos kommisjonærer over hele landet fra sør til nord, som i Agder – bokhandler Gundersen i Grimstad, i Hedmark – lærer Rui på Magnor, i Møre og Romsdal – landhandleri Bjørbæk på Sunndalsøra, og i Finnmark – poståpner Solberg i Mefjord. Kommisjonærenes provisjon utgjorde 15 %.
Inntektene fra lotteriet var i 1905 på 12 970 kroner. Museets totale budsjett var på 31 949 kroner.
- 1/1
Plakat fra Norsk Folkemuseums lotteri 1907.
«I Folkemuseets lotteri avholdes som sedvanlig trækning i oktober. Dette lotteri formaal er ikke bare at skaffe midler til indsamling og bevaring af vort folks gamle kulturhistoriske minder. Lotteriet har nemlig tillige den opgave at sprede kjendskaben til vort lands kulturhistorie blandt alle folkets lag. Herved halvparten af hvert lotteri overskudd anvendes til utgivelse af et bind af pragtværket Gammel norsk kultur, hvorav 2500 eksemplarer utsendes som ekstragevinst udenom de almindelige gevinster, som desuagtet har samme værdi som i andre lotteri af samme størrelse. Disse to, landsgavnlige formaal, som saa sindrig er forenet, og det gode renome, som lotteriet gjennem sine mange tidligere trækninger har erhvervet sig, vil formentlig sikre det gode loddsalg som sædvanlig.»
– Lofoten Tidende 18. mai 1908
- 1/1
Plakat for Norsk Folkemuseums lotteri 1908.
I 1909 ble det ansatt en egen lotteriassistent og ni år senere ble lotteristaben utvidet til to. Norsk Folkemuseums lotteri fortsatte til ut på 1960-tallet.