Lysthus fra Damstredet 1

Bergfjerdingen, Oslo, ca 1800.
Bygningsnummer 192

  • Wergelands lysthus i den angelske hagen på Norsk Folkemuseum, 1994.
    Wergelands lysthus i den angelske hagen på Norsk Folkemuseum, 1994. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Lysthuset er en åttekantet bygning, typisk for lysthusenes klassiske tid på begynnelsen av 1800-tallet. Det sto tidligere mot en gråsteinsmur, de tre bakveggene er derfor uten vinduer. Idylliske hageanlegg kunne ha flere små lysthus og paviljonger. Dette ble særlig populært i Norge i de siste tiårene av 1700-tallet og utover på 1800-tallet. 

Lysthuset har tilhørt dikteren Henrik Wergeland. Henrik og Amalie Sofie Wergeland flyttet til Damstredet etter bryllupet i 1839. Wergelands korrespondanse viser at han ofte brukte lysthuset som arbeidsted. I et brev skriver han: «Jeg har besluttet, fra i aften av, så lenge disse lumre aftenstunder varer, å sysle ved lampen for åpen lysthusdør, overskygget av en portal av frukttrær.» Gjennom de åpne dørene så han utover byen og Ekebergåsen.

Lysthuset var den første bygningen oppført i Friluftsmuseet – allerede da museet åpnet på Bygdøy i 1902.

  • 192 Lysthus fra Damstredet 1
    1/2
    192 Lysthus fra Damstredet 1
  • 192 Lysthus fra Damstredet 1
    2/2
    192 Lysthus fra Damstredet 1
  • Lysthuset
    1/1
    Omtale av lysthuset i fører fra 1914.
  • Engelske hage, 1907
    1/2
    Wergelands lysthus i Den engelske hagen, 1912. O. Væring / Norsk Folkemuseum
  • Lysthuset
    2/2
    Omtale av lysthuset i fører fra 1914.