Malerhåndverket er et av de vanskeligste, mest misbrukte og mest misforståtte av alle håndverk fordi ‘det er ingen sak å male’, folk tror de er malere
Malerfaget er kanskje det håndverket som har endret seg mest de siste 150 år. Malerens hverdag, verktøy og arbeidsoppdrag har gjennomgått store forandringer. Mens nesten alle hentet inn en maler for å male hjemmet sitt i 1865 eller i 1920, er det svært få som gjør det samme i dag.
1865 eksisterte ikke ferdigmaling. Malerne rev fargene sine selv, og kokte selv oljer og lakker. I 1999 var utvalget av maling blitt lett tilgjengelig og nesten ubegrenset.
Det er flere årsaker til denne utviklingen. En viktig endring var at mange bygårder bygd på 1920- og 1930-tallet besto av aksjeleiligheter, og ikke var leiegårder. Ansvaret for vedlikehold var flyttet fra én gårdeier til mange deleiere. Dette førte til færre store oppdrag for malermestrene fordi mange beboere isteden engasjerte ufaglærte.
- 1/2
«Et dukkehjem – 1879», en av leilighetene i Wessels gate 15, er et godt eksempel på en stilretning som kalles «historisme». Rikt dekorerte tak, vegger og gulv fra denne tiden krevde en maler som var vel så mye kunstner som håndverker. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum - 2/2
«TV, teak og tenåringer – 1965», en annen av leilighetene her i Wessels gate 15, er typisk for 1960-tallets interiørmote, som ga mindre etterspørsel etter profesjonelle malere. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Fra 1950-tallet ble det utviklet nye ferdigprodukter, blant annet et stort utvalg av flytende brekkfarger og lateksmaling som dekker godt. Dette ga folk større mulighet til å male selv. Maling og utstyr som rulle og pensler ble stadig bedre og rimeligere.
I tillegg endret moten seg. På slutten av 1800-tallet var det tegn på god smak å ha rikt dekorerte tak og gulv. 70 år senere foretrakk man enkle tapeter, linoleum og hvite nøytrale tak og listverk.
- 1/1
