... ennu bare aner man hvilken uhyre rolle farver spiller for menneskene sjelelige tilstand
-
Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Maling består i hovedsak av to elementer: fargestoff og bindemiddel. Som fargestoff brukes vanligvis pigmenter i pulverform. Bindemiddelet kan være et hvilket som helst flytende klebestoff.
De pigmentene som har vært kjent lengst er jordpigmentene (farget jord). De finnes i rødt, gult, hvitt og grønt. I tillegg er det i tidens løp utviklet en rekke kjemiske pigmenter. Pigmenter tåler langvarig påvirkning fra lys.
Bindemidler til innvendig husmaling har tradisjonelt vært linolje til treverk, kalk eller animalsk lim til murverk, samt islandsk mose til pussede tak. Disse naturlige bindemidlene ble etter hvert erstattet av syntetiske – først alkydoljemaling i 1930-årene, senere lateksmaling fra begynnelsen av 1950-årene. Fram mot 1970 overtok de syntetiske bindemidlene nesten helt.
I utgangspunktet kan maling lages ved å røre sammen pigment og bindemiddel for hånd. For å gjøre malingen ensartet, er det likevel oftest nødvendig å male pigmentkornene inn i bindemiddelet. Fra middelalderen gjorde malerne dette for hånd på en rivestein, men med innføringen av den hånddrevne rivemøllen ble arbeidet betydelig lettere.
- 1/2
Fargehandel i 2008. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum - 2/2
Fargehandel på 1960-tallet. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum
Fra 1930-tallet overtok industrien gradvis all malingsproduksjon. I de første tiårene ble ferdigprodusert maling solgt i faste kolleksjoner eller som grunnfarger malerne selv justerte. I Norge kom det første fargeblandingssystemet i 1963. I 1977 ble det vanlig å blande farger hos fargehandlerne, og først da fikk kundene det store utvalget vi kjenner i dag. I det mest brukte fargeblandingssystemet finnes det 1071 standardfarger, som i tillegg suppleres med skiftende kolleksjoner.
- 1/1
