Gammeldags 'marken' agtes holdt paa Norsk Folkemuseum, Bygdø. Det tænkes denne gang ikke baaret af privat assistance, men stelt til som et virkelig gammeldags marked. Der lever nemlig fremdeles mange af de ældre artister igjen, — de, som før reiste rundt fra marked til marked saa at sige aaret rundt ....
Folkemuseets markeder 1922-1926
Da Folkemuseet i 1922 arrangerte marked, var ikke dette noe helt nytt. I forbindelse med Sankt Hansfesten i 1916 hadde Torget mellom museumsbygningen vært arena for salgsboder, lykkehjul og tombola. Den gangen hadde det vært riktig så pyntelig – byens prominente fruer og deres unge døtre hadde stått i bodene. Nå ønsket museet et mer autentisk arrangement. Forbildet var Kristianiamarkedet slik det ble avholdt på 1800-tallet på byens torg, Stortorget, og senere også i tillegg på Nytorget (Youngstorget).
- 1/1
Markedsdager på Torget foran Byavdelingen i 1922. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum
Planen om en egen bydel – «Gamlebyen» – i Folkemuseets friluftsmuseum ble utarbeidet i 1915-16. For å realisere planen ønsket museet et eget fond utenom det ordinære budsjettet – et «Gamlebyfond» på kr 200 000. Et av tiltakene for å opparbeide fondet, var store publikumsarrangementer som ga penger i kassa. Dette var bakgrunnen for at Hans Aall ønsket å gjenskape et gammeldags Kristianiamarked.
I motsetning til Kristianiamarkedet som ble avhold på vinteren, ble Folkemuseets marked arrangert i siste halvdel av juni. St. Hansfeiringen på museet ble således en del av markedsuken. Begynnelsen av 1920-tallet var dessuten Folkemuseets Friluftsteaters storhetstid noe som gjorde det ennå mer attraktivt å besøke museet under markedsdagene.
- 1/5
1922 - 2/5
1923 - 3/5
1924 - 4/5
1925 - 5/5
1926
Et stykke uforfalsket Gamle-Kristiania-liv
Hensikten med markedene har utvilsomt vært å tjene penger og i ettertid er det lett å se det som kommersialisering på tvers av museet formål, hvilket vel også Reidar Kjellberg antyder i sin 50-årsberetning, skrevet ca. tyve år seinere. Men i samtiden fremmet Aftenposten et annet syn: De «døde» gjenstandene er nok «paalidelige vidner om en svunden tid», men «i denne uke har Folkemuseet en utstillings-gjenstand, som er spil-levende,— et stykke uforfalsket Gamle-Kristiania-liv». Markedet var ikke bare for å skaffe penger, men var også det vi nå vil kalle levendegjøring. Og om mange av aktivitetene sett med dagens øyne kan virke uakseptable, over kanten folkelige, tildels groteske, så ga de et realistisk – og faktisk noe neddempet – bilde av hvordan markedsdager hadde vært i tidligere århundrer.
- 1/1
Markedsdager på Markedsplassen (den senere Festplassen) i 1923
Mer om markedene i artikkel i Museumsbulletinen 2019/2-3.
