Mat og kosthold

Mattradisjonene i Porsanger var resultat av alt naturen kunne by på gjennom årstidene.

Kostholdet var preget av at folk fra ulike kulturer hadde levd side om side i generasjoner: sjøsamer, reindriftsamer, kvener og nordmenn. Det var også påvirket av de fastboendes bytteforhold – verdde – med reindriftsamene. Slik skaffet de fastboende seg reinsdyrkjøtt, men de kunne også ha egne rein i flokken til reindriftsamene. 

De fastboende sjøsamene levde blant annet av fiske og småbruk, og var lenge mer eller mindre selvforsynte. De fleste hadde ei ku og noen sauer – som forsynte dem med kjøtt og melk. Slaktingen var om høsten og kjøttet ble saltet, tørket eller røkt. De dyrket poteter, rabarbra og neper. Bærsanking bidro til variert kosthold. Multeplukking var viktig og kunne gi god ekstra inntekt. Det ble også plukket krøkebær, tyttebær, bringebær og blåbær, og laget saft og syltetøy. Frukt var derimot sjelden. Hjemmebakt brød var vanlig, og det ble også bakt lefser og formkaker. Kaffe, melk, vann og saft var alminnelig drikke.

Jakt og fangst ga variasjon i kostholdet. I vinterhalvåret ble det jaktet på rype, hare og rev. Rypefangst kunne gi godt utbytte og ble ofte utført med snarer. I mars begynte jakten på sel – kobbe – og da ble det spist mye ferskt kobbekjøtt. I april kom flokker med snøspurv til Porsanger. De ble fanget i snarer og ribbet og deretter stekt i stekeovn. For mange var dette en delikatesse, spist til middag med poteter, grønnsaker eller brød, eller laget suppe av.

Men det var fisken i havet som sikret mat på bordet. Ble den ikke spist fersk, ble den tørket på en hjell – ved sjøkanten. En populær rett var fiskemølje – fisk, lever og rogn kokt i gryte. Det var gjerne fisk til middag fem dager i uka.