6. desember: Nilsmesse – en dag for gavmildhet, eller fare?
Nilsmesse er en gammel merkedag. Dagen er avmerket på primstaven enten med en bispestav, en bispelue eller bokstaven N. Dette er minnedagen til den hellige Nikolai eller sankt Nikolai, som er en populær helgen blant ortodokse kristne og blant katolikker. Andre land kjenner han som Nikolaus og i Nederland og Belgia kaller barna han for Sinterklaas. Nikolai var biskop i Myrra i Lilleasia på 300-tallet. Minnet om hans gavmildhet og troen på den nordiske nissen er opphavet til den moderne julenissen. Derfor kaller mange engelsktalende land julenissen for Santa (sankt dvs. hellig) eller Santa Claus (forkortelse av Nikolaus).
I Norge ble Nilsmesse regnet som en farlig dag. Da gjaldt det å passe seg ettersom det kun var en uke til Lussi Langnatt, natten da alle mørke krefter slapp løs. Langs kysten var det ingen som frivillig dro til sjøs denne dagen. Nederland, Belgia, deler av Tyskland, Luxemburg og Frankrike har derimot et annet forhold til dagen. De feirer den hellige Nikolai i skikkelse av Sinterklaas og hans hjelper Zvarte Piet, som denne dagen kommer med gaver til barna.
I middelalderens Norge fantes egne Nikolaikirker i byer som Bergen, Oslo, Trondheim, Tønsberg og Sarpsborg. Men også rundt om på landsbygda fantes kirker vigslet til han, noe Nikolaikirken i Gran på Hadeland fortsatt vitner om. Nikolai er blant mye annet de fattige og de sjøfarendes helgen. Han er skytshelgen for Russland, Hellas, Sicilia og Lorraine foruten en rekke byer. Derfor bar Russlands siste keiser Nikolai 2. helgenenes navn. Den første russisk ortodokse menighet i Oslo – Hellige Nikolai menighet – er dedikert helgenen.
8. desember: Marimesse – kvinnelig ømhet, klesvask og øl
Marimesse er en merkedag til minne om jomfru Marias fødsel. Denne dagen var kvinnene ekstra ømme og kjærlige, og det var derfor en gunstig dag for frieri og giftermål. Det var likevel ikke en dag for bare romantikk og kos. I Setesdal skulle alle klær vaskes denne dagen, slik at de var rene og hvite til jul. I tillegg skulle det spinnes garntråd ettersom fiskegarn og nøter skulle bøtes og bindes med tanke på neste års fiske.
Viktigst var imidlertid at dette var dagen da man mange steder i landet skulle begynne å brygge juleølet. Godt øl til jul er vår eldste juletradisjon, og i middelalderen var både husbond og husfrue lovpålagt å brygge øl til jul. Hvis ikke kunne en bli bøtelagt – verdien av ei halv ku i første omgang – og dersom en unnlot å brygge tre år på rad kunne man bli fradømt gården og alle verdier, foruten å bli landsforvist.
9. desember: Annadagen – bakst, vask og lysstøping
9. desember er markert på primstaven med et kors, et tre eller en hake. Det forteller at dagen er en merkedag, og det er da snakk om Annadagen, til minne om Jomfru Marias mor, Anna.
Denne dagen startet for alvor juleforberedelsene med julevask og lysstøping – i tillegg til julebaksten som allerede burde være godt i gang. På denne tiden satte også kakelinna – mildværet før jul – inn mange steder i landet. På grunn av nedbøren som var i vente, var det enkelte som kalte dagen Anna røytrøv eller Anna pisshose, og det var også mange som trodde at mildværet skyldtes alle ovnene som var i bruk på grunn av julebaksten. Det hindret dog ikke mange i å bake en egen kake for dagen – Annakake – for så å invitere slekt og venner.
Det var likevel en avgjørende ting til å gjøre før de kunne sette seg ned å spise kake. Juleaften var helt siden katolsk tid siste dag med fastemat før jul, og derfor spiste de fleste lutfisk eller rakfisk på juleaften. Men for å få lutfisken ferdig i tide, måtte tørrfisken som skulle brukes, legges i bløt denne dagen – den 9. desember.