Det er dårlig svenn som ikke streber etter å bli mester.
-
Malerlærlinger Ukjent fotograf
Dette ordtaket forteller om en håndverkstradisjon hvor læregutt skulle bli svenn og svenn skulle bli mester. Håndverket ga også unge fra dårlige kår mulighet til å arbeide seg opp.
På 1800-tallet kunne læreguttene være helt nede i 11-årsalderen, selv om 14–15 år var en mer vanlig alder. De fattigste var yngst. Hvis de kunne betale for læretida, varte den som regel fire år, ellers i 6 år.
Etter endt læretid kunne man avlegge svenneprøve. I 1895 var svenneprøven for malere «enten at male og aadre i Trækulør en Dør eller et Møbel, der skal behandles fra først af samt lakkeres, – eller at male en Dør i Tonfarve efter en forut oppgiven Vægfarve, dessuten at tegne og male et ornament efter Gibs eller i Bunt.»
Tiden som svenn kunne vare i flere år. Mange reiste til utlandet for å lære og arbeide før de kom hjem og tok mesterbrevet. Fra 1920- til 1950-tallet tok mange i stedet tilleggsutdannelse ved for eksempel Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo.
Lønnen og arbeidstiden har variert sterkt. I 1902 var gjennomsnittlønnen til en svenn 35 øre timen, og han hadde 60 timers arbeidsuke. På 1950tallet hadde en læregutt litt under en krone timen og 48-times uke.
- 1/2
Katherina Killén (1879–1971) fra Drammen var Norges første kvinnelige malermester. Hun bodde mesteparten av sitt liv på Lillehammer hvor hun underviste og drev sitt eget verksted. Her er hun i arbeid i 1961, 82 år gammel. Ukjent fotograf / Maihaugen - 2/2
Malermester Bjørn Andersen fra Sarpsborg (f. 1939) var 15 år da han begynte som læregutt. Svenneprøven hans på 1950-tallet besto i tillegg til teori av følgende: 1) å tegne et ornament og overføre dette til en plate og male opp dette, 2) å grunne, sparkle og male en dør i to farger med strektrekking i fyllingene, 3) å lage en limfarge og en beis. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Tiden etter 1945 har vært preget av store endringer. Arbeidsvilkår og lønn ble bedre, men arbeidet skiftet karakter: dekorasjonsmaleriet ble en kuriositet, nye produkter kom på markedet ikke minst malerrullen ga malerne en ny hverdag.
Som en malermester uttrykte det: «hvis vi tapte noe i denne perioden må det være at deler av faget ble mer industri enn et håndverk.»
- 1/1
