Norsk Folkemuseums historie

Norsk Folkemuseum er i dag Norges største kulturhistoriske museum med ansvar for å samle, bevare og vise liv og livsvilkår i Norge i de siste 500 årene. Museet har omfattende samlinger både av bygninger, gjenstander, fotografier og arkivalia, og en stor stab av spesialister på en rekke områder innen bygningsvern, samlingsforvaltning og kulturhistorisk dokumentasjon, forskning og formidling.

  • Folkemuseet i 1914
    1/1
    Folkemuseet i 1914. Tegning i Aftenposten 10.05.1914

Nøktern videnskap hadde han liten rede på, og ennå mindre visste han hvordan opgaven skulde løses. Bare at den var stor, endeløs stor. At det skulde bli et kjempemuseum, og at han vilde skape det. For efter den dagen på skyss-skiftet brant der noget inne i ham rett som det var.

Hans Aall om seg selv

En viktig aktør i det nasjonale prosjektet

  • De første museumsbygningene på Norsk Folkemuseum
    1/1
    De første museumsbygningene rundt «Torvet», 1907. Fra venstre: «Vagtgangen», «Depotbygningen», «Kirken» og «Ridehuset». Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum
  • Hans Aall, fotografert i 1896
    Hans Aall, fotografert i 1896 Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894 på initiativ av Hans Aall (1869-1946), inspirert av Nordiska museet i Stockholm. Norsk Folkemuseums formål skulle være å vise «hvordan vore fædre levde og strævet, hvordan de førte sin strid mod en streng natur og mod ublide kår, dyr­ket sin jord, eller drev sit sjøbruk, sin han­del; sit håndverk, hvordan de bodde og klædte sig, hvordan de opdrog sine børn, hvordan deres åndsliv formed sig under de vekslende tider, hvad de tænkte og hvad de trodde», for dermed å gi de «brede lag i nationen en forståelse af vort nasjonale liv og vor kulturudvikling og en følelse af samhørighet.» 

Museet skulle bli en viktig aktør i etableringen av en norsk identitet.

Etter noen år under trange forhold inne i Kristiania (Oslo) åpnet museet i 1902 på Bygdøy. Her ble Friluftsmuseet gradvis etablert. De første bygningene var Åmlistua fra Valle i Setesdal, fra Numedal Grøslistua fra Flesberg og Raulandsstua fra Uldal, loft og bur fra Rofshus i Tokke i Telemark. samt Henrik Wergelands Lysthus fra Damstredet 1 i Bergfjerdingen, Kristiania,.

I 1907 ble museet slått sammen med Kong Oscar IIs Samling, som var verdens første friluftsmuseum, etablert i 1881 og bl.a. omfattet stavkirken fra Gol, Hovestua fra Heddal og Kjellebergstua fra Valle i Setesdal.

Byavdelingen

  • Torget og bybygg NF.01340-032
    1/1
    Byavdelingen fotografert i 1915 O. Væring / Norsk Folkemuseum
  • Bysamlingen på Norsk Folkemuseum 1914
    Den offisielle åpning av «Bysavdelingen» i 1914. Narve Skarpmoen

Gjenstandssamlingene ble først vist i midlertidige bygninger, men i 1914 ble den første permantente utstillingsbygningen – Byavdelingen – åpnet på nordsiden av Torget på museet. Bygningen fikk i det ytre form som en 1700-talls Christianiagård. Da utstillingene sto ferdig inneholdt bygningen en oppstilling av møbler og bohave fra norske by- og embetsmannshjem, presentert som en stilhistorisk vandring fra 1600-tallet fram til ca 1800. Utstillingen omfattet også flere originalinteriører fra Arendal, Solør, Drammen og Christiania. 

I 2. etasje ble det laget en utstilling som viste 1800-tallet borgerlige hjem. Utstillingen het «Den kulturhistoriske hundreaarsutstillingen», men fikk på folkemunne navnet «Redselskabinettet». Ansvarlig for utstillingen og katalogen var den 19 år gamle Thor Kielland! I følge avisa Tidens Tegn var utstillingen. «en kjærkommen humoristisk avveksling, mitt i museets videnskapelinge alvor»

Selv om den offisielle åpningen var 25. juni, ble utstillingen – og prestegården fra Leikanger med Thaulow-museet – åpnet for publikum allerede 15. mai . Dette var samme dag som Jubileumsutstillingen åpnet i Frognerparken og i Frognerkilen, noe som selvsagt ikke var tilfeldig.

Landsbygda

  • Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal, fotografert i 1907.
    Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal, fotografert i 1907. O. Væring / Norsk Folkemuseum

I 1903 hadde museet ervervet en barfrøstue fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal og en sommerstue fra Kilde i Åmot. Begge ble gjenoppført i løpet av to år. Deretter fulgte stua fra Håli i Vang i Valdres (gjenoppført 1907), stua fra Nordre Yli i Heddal (gjenoppført 1910) og stua fra Nordre Gulsvik i Flå (gjenoppført 1911). I 1913 var Kjellebergstua fra Valle flyttet ned fra Oscar IIs Samling til Setesdalstunet. Stua fra Væråsmogen i Flesberg og stua fra Årheim i Stryn i Nordfjord, ble begge gjenoppført i 1914.

Gamlebyen

  • Plan for Gamlebyen 1915
    Plan for «Gamlebyen», 1915. Hans Aall: «… et asyl, som hver gang det trenges, skal åpne sine porter for husville gamle byhjem.»

I november 1915, knapt halvannet år etter åpningen av utstillingsbygningen, presentere Norsk Folkemuseum en plan for «Gamlebyen» – en nye avdeling i Friluftsmuseet. Museet mente dette var påkrevet, ikke minst fordi det var en «tendens til i de gamle bydele at reise moderne forretningsgaarder paa de tomter, som nu er uøkonomisk bebygged med smaa gamle huser». For å realisere dette var det behov for penger, og direktør Aall anslo at en trengte et fond på kr 200 000 for å få fart på saken. Pengene skaffet Aall bl.a. gjennom publikumstiltak som St.Hansfester og markedsdager, og gjennom lotteri.

Første del av Gamlebyen – med bl.a. Barthegården fra Kragerø og den såkalte Håndverkergården fra Tollbugata 14 i Oslo – åpnet for publikum 5. juni 1930.

Underholdning var en viktig del av museumsvirksomheten hvis en skulle trekke publikum og få endene til å møtes.

Personale

  • Personale 1928
    1/1
    Norsk Folkemuseums funksjonærer samlet i Prestegårdshagen i 1928. Anledningen er trolig fotograf Jenny Arnesens 60 års dag. Midt på benken sitter konservator Gisle Midttun og Jenny Arnesen (med blomster). De øvrige damene på benken er volontør Karin Mellbye, kasserer Ruth Midttun, assistent Lina Lindholm, amanuensis Dorothea Stoud Platou og lotteriassistent Gudrun Gulliksen. Stående bak, amanuensene Halvor Vreim og Hilmar Stigum, lotteriassistent Aagot Mathiesen og konservator Henrik Grevenor. Trolig Inga Young / Norsk Folkemuseum
  • Direktør Hans Aall fotografert foran inngangen til Byavdelingen i 1929.
    Direktør Hans Aall fotografert foran inngangen til Byavdelingen i 1929. Norsk Folkemuseum

I de første årene besto Norsk Folkemuseums personale av Hans Aall selv, som hadde tittel konservator, og hans frimenning Elise Aall som var kasserer.

I 1903 var personalet utvidet til totalt av 10 personer. I tillegg til konservator Hans Aall, amanuensis Harry Fett, og kasserer Elise Aall, hadde museet en vaktmester, to «opsynspiger», en arbeidsformand, som også var snekker, og en gårdsgutt, en visegutt og en nattevakt.

I årene fram mot 1930 skjedde en stadig profesjonalisering og spesialisering av staben, flere amanuenser og konservatorer og  bl.a. fotografen Jenny Arnesen i 1917, bibliotekaren Else Thiis i 1918 og museumslektor Knut Greve i 1931.

Nye utstillingsbygninger

  • Museumsbygningene 1934
    De nye museumsbygningene rundet «Torvet», 1934.

I 1938 sto de nye museumsbygningene ferdig på øst, sør og vestsiden av Torget. De nye bygningene var tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen. De første utstillingen som ble åpnet – i 1935 –  var Kirkeavdelingen og avdelingen med bygdekunst, og i årene som fulgte åpnet utstillinger av kunstindustri og håndverk, landbruk, husflid, ride- og kjøretøy, musikkinstrumenter og leketøy.

  • Åpning av utstillingene rundt Torget 27. juni 1938.
    Kongen og kronprinsen i spissen for gjestene til åpningen 27. juni. – «Jeg har en gang tidligere foretatt en innvielse her ute på Folkemuseet, uttalte Hans Majestet. Men nu vil jeg be direktør Aall ta en pust i bakken så det ialfall blir min sønn og ikke jeg som foretar den næste høitidelige åpning av nye bygninger». Norsk Folkemuseum

Parallelt med monteringen av de nye utstillingene ble Byavdelingen fornyet. Da «Vi Kan-utstillingen» ble åpnet på Frognerstrand 12. mai 1938, med målet å gi et optimistisk bilde av det moderne Norge, åpnet museet samme dag både den nye håndverkerutstilling og den nymonterte Byavdelingen under mottoet «Vi Kunde».

«Det er ikke bare Vi Kan som åpner i morgen! – sier direktør Aall på Folkemuseet til en andektig lyttende stare av pressemann – Det er en annen og Iike betydningsfull utstilling, nemlig: VI Kunde! Den finnes her på Folkemuseet. Og vil forhåpentlig overbevise mine damer og herrer om at de kunde såvist de gamle også.»

Første 27. juni 1938 var den var den offisielle åpningen med kongefamilien, representanter fra Regjering og Storting og gjester fra de større museene i Sverige og Danmark.

15-tunsplanen

  • Setesdalstunet i 1942
    Setesdalstunet var det første tunet som sto ferdig med uthus. Foto fra 1942.

I 1941 lanserte Hans Aall «15-tunsplanen». Målet var at Friluftsmuseet ikke bare skulle vise bolighus, men komplette gårdstun med alle slags uthus. Setesdalstunet var det første som sto ferdig. Hele planen ble aldri gjennomført – totalt seks tun ble realisert, og etterhvert fulgte: Østerdalen, Numedal, Hallingdal, Telemark og Hardanger.

  • Portrett av Hans Aall. NF.2002-0079
    1/1
    Hans Aall malt av Jean Heiberg (1944). Norsk Folkemuseum

Etterkrigstiden. Reidar Kjellberg tar over

Hans Aall var museets leder i hele 52 år! Etter hans død i 1946 overtok Reidar Kjellberg (1904-1977) som direktør. Kjellberg var kunsthistoriker og hadde vært ansatt på museet siden 1934, først som amanuensis, deretter som konservator, og hadde i flere år vært museet underbestyrer.

  • Stigum, Kjellberg Hoffmann, 1951 NF.04777-053
    1/1
    Direktør Reidar Kjellberg (t.h.) og to av hans nærmeste medarbeidere, førstekonservator Hilmar Stigum og konservator Marta Hoffmann, fotografert i 1951. Norsk Folkemuseum
  • Sykkelkavalkade 1949 NF.04460-005
    Sykkelkavalkade på Norsk Folkemuseum i 1949.

Reidar Kjellberg var en av tidens fremste kulturpersonligheter i Norge, med en rekke verv utenfor museet. Han var også en svært dyktig og etterspurt foredragsholder. Men først og fremst var han en visjonær, nyskapende og framtidsrettet museumsmann som gikk løs på oppgaven som direktør med full kraft. 

Museet lanserte flere nye publikumstiltak som saueklipping og sykkelkavalkade, profesjonaliserte folkedansoppvisningene og utvidet også skoletjenesten.

Men ikke minst satset Kjellberg tung på museet som forskninginstitusjon og på dokumentasjon og minneinnsamlinger.

Minneinnsamling og dokumentasjon:

  • Rom fra Vika NF.04804-011
    Rom fra Vika, 1850. Rekonstruert som del av jubileumsutstillingen i 1950. Teigens fotoatelier / Norsk Folkemuseum

Som del av feiringen av Oslos 900-års jubileum i 1950 åpnet museet utstillingen «Daglig Iiv i Oslo fra reformasjonen til våre dager». Hele Byavdelingen ble tømt og totalt ombygd. Den nye utstillingens idé var å «gi et inntrykk av byens kulturhistorie fra 1500-årene til 1950» — og omfattet en rekke innredede rom fra ulike tidsperioder og sosiale lag, inkludert en helt moderne stue til slutt. Direktøren skal selv ha kommet med de fleste ideene og ledet selv monteringsarbeidet.

I Arbeiderbladet kunne en lese at
«I 8 måneder har nå museumsfolk arbeidet på spreng for å få ferdig de enestående bysamlingene ute på Folkemuseet. Det er så å si bare ytterveggene som er uforandret. Innvendig er alt omdannet, og det er skapt en utstilling som virkelig viser hvordan byens borgere har bodd og levet – kort sagt en levende utstilling, bygget opp etter helt nye prinsipper.»

  • Utstillingsdukker ned samiske drakter.
    Den samisk utstillingen fra 1958.

De samiske samlingene ble overført fra Etnografisk museum til Norsk Folkemuseum i 1951, og i 1958 ble det åpnet en basisutstilling om samisk kultur på Folkemuseet.

I Dagbladet kunne en lese at
«Folkemuseet på Bygdøy har fått en ny og meget fin tilvekst, en ganske eventyrlig samisk samling som åpner for publikum som helt ny avdeling på lørdag. Samlingen er bygd opp av konservator dr. Asbjørn Nesheim, og det går allerede gjevord om samlingens ytterst levende og mangfoldige innføring i en kulturform på norsk grunn som hittil har vært lite alment kjent.»

Dette er virkelig litt av en begivenhet i museets historie, sa  direktør Reidar Kjellberg da han mottok representanter for pressen på den flunkende nye utstillingen.

På 1960-tallet ble Gamlebyen videre utviklet, først og fremst med fem små hus fra forstaden Enerhaugen, Chrystiegården fra Brevik, som var overført til museet i 1916, ble åpnet for publikum i 1971, og i 1975 åpnet Sandens kolonialforretning fra Pilestredet innredet i et hus fra Vognmannsgata 9 i Vaterland.

  • Enerhaugen 1969
    1/1
    Tidligere Enerhaugen-beboer 90 år gamle fru Anna Thirud blir vist om på nyåpnete Enerhaugen på Folkemuseet i juli 1969 av direktør Kjellberg.

1975 Halvard Bjørkvik blir museets direktør

  • Vognparade 1975
    1/1
    Vognparade foran Chrystiegården i 1975. Til venstre museets nye direktør Halvard Bjørkvik. Norsk Folkemuseum

I 1975 ble historikeren Halvard Bjørkvik (f. 1924) ansatt som museets nye leder. Bjørkvik hadde vært dosent i historie ved Norges lærerhøgskole i Trondheim og hadde tidligere arbeidet med middelalderhistorie og gards- og grannesamfunnet.

  • Bak maskinene...
    Familien Kristoffersens kjøkken i «Bak maskinene, under fanene». Norsk Folkemuseum

En særpreget utstilling som ble åpnet på museet i 1981, var «Bak maskinene, under fanene». Utstillingen hadde to år tidligere vært vist i Oslo kommunes informasjonssenter i Munkedamsveien og ble nå satt opp i murbygningene «Vognhuset» ved øvre port. Utstillingen var bygd opp rund den oppdiktede familien Kristoffersen, en arbeiderfamilie på Østkanten i Oslo på slutten av 1800-tallet, og bygde langt på vei på Arbeiderminnene. «Utstillingen står sentralt i nyere norsk historie, og faller derfor inn i Folke museets rolle å ta vare på kulturgods», sa Bjørkvik ved åpningen. Utstillingen ble stående gjennom hele 1989-tallet og var mye besøkt av skoleklasser.

  • Vogntemissen
    Museets nye utstillingsbygning «Vogntemissen» (Arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen). Norsk Folkemuseum

 «Den norske samlingen» 

I  Bjørkviks periode som museets direktør ble ca. 7500 gjenstander – store deler av «Den norske samlingen» fra Nordiska museet i Stockholm – overført til Norsk Folkemuseum. Dette var gjenstander som var samlet inn i Norge på slutten av 1800-tallet og omfattet rosemaling og treskurd, mangletrær, kister, skap, sleder og seletøy, lysestaker og fat. 

Et utvalg av disse gjenstandene ble presentert i utstillingen «Kultur i retur» som åpnet i 1988 i den nyoppførte utstillingsbygningen «Vognremissen».

  • Collettgården, Kirkegata 15
    Collettgården fra Kirkegata 15 i Oslo. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I løpet av 1980-tallet ble også flere bygninger i Friluftsmuseet ferdigstilt. Det gjaldt den lille skolestua fra 1860-årene fra Natås i Hordaland og lagerbygningen fra Rødfyllgata 12 i Vaterland i Oslo. Her hadde  «Arbeidsløses kafé» holdt til på 1930-tallet, og nå fikk «Museumshåndverkerne» (bl.a. sølvsmed og pottemaker) rykke inn. 

Arbeidet med gjenoppførelse av bedehuset «Bethlehem» fra Hinna på Jæren ble påbegynt (ferdig oppført 1992). Også den store og staselige «Collettgården» fra Kirkegata 15 – en gang en av Christianias mest fornemme boliger – ble endelig ferdig gjenoppført. Nå fikk museet konsert- og foredragssal og representasjonslokaler i gården.

Norges fremste kulturhistoriske museum

  • Tyskland og Skandinavia. NF.21347-0177
    Utstillingsplakat.

Fra 1990 til 2000 var  Erik Rudeng (f. 1946) museets direktør. Dette ble et begivenhetsrikt tiår hvor museet både satset på store temporærutstillinger, samlingsforvatning og forskning.

Blant utstillingene kan nevnes «Drømmen om Arkadia» (1994), «Vi klarte hverdagsprøve» (1995), «Nansen» (1996), «Jakten på det norske» (1997),  «Tyskland og Skandinavia» (1998) og  «Sofies verden» (1999).

I første halvdel av 1990-årene ble det dessuten åpnet to store basisutstillinger: ​
I 1993 utstillingen «MED EGIN HAND» (i 1999 ombygd til «Norsk Folkekunst») i 1994 utstillingen «Folk og klede – skikk og bruk» (stengt i 2014). 

Det ble bygd nytt sentralmagasin på museet og gjenstands- og billedkatalogene ble digitalisert.

Nyheter i Friluftsmuseet var en kopi av en bensinstasjon fra Holmestrand Jern- og Farvehandel, fra 1928, (1993) og den såkalte «Sagastua» – en kopi av Kjellebergstua fra Valle i Setesdal (1994).

  • Besøkssenteret NF.35950-002
    1/1
    Besøkssenteret ble oppført til 100-års jubileet i 1994. Bygningen er tegnet av Archus Arkitektkontor. I bakre del ligger stortingssalene fra 1814, som opprinnelig var aula og bibliotek i Katedralskolen i Dronningens gate 15. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

Fra 1995 til 2000 ledet museet det store nettverksprosjektet «Menneske og bomiljø», med deltakelse fra en rekke museer og universitetsinstitutt og støtte fra Norges forskningsråd.

  • «OBOS-gårde – Wessels gate 15»
    «OBOS-gården – Wessels gate 15» Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Historikeren Olav Aaraas (f. 1950) har vært museets direktør siden 2001. Av viktige prosjekter i disse årene kan nevnes rehabilitering av museets restaurant, som nå fikk navnet Gjestestuene (2005), ny festplass med stor amfiscene (2006), rekonstruksjon av Henrik Ibsens hjem og ny fast utstilling i Ibsenmuseet (2006).

I Friluftsmuseet: Innredningen av «OBOS-gården – Wessels gate 15», med åtte «hjem», et vinmonopol og flere utstillinger, bl.a. «Hjemmets teknologi» (ferdig 2009) og fornyingen av Trøndelagstunet – «Trøndelag 1959» – (ferdig i 2011) og av Enerhaugen (2011-12), samt innredning av «Kairo Frukt & Tobakk» i Kanten 3B fra Hammersborg (2013).

Det ble i denne perioden vist en rekke spennende temautstillinger: «Naboer gjennom 1000 år» (2004), «Nordmenn og svensker» og «Norge i Danmark» (2005), «Ingen ting forsvinner» (2007), «Back to the 80s» (2009), «50-tallet: Drøm og virkelighet» (2010), «Norge i farger 1910» (2011), «Finstemte kvinnfolk» (2013), «1814 – Spillet om Danmark og Norge» (2014) og «Wilse - bildet av Norge» (2015).

Det ble også åpnet basisutstillinger: «Bondens våpen» (1910), «Strikking» (2013) og «Folkedrakt. Hverdagstøy og festdrakt» (2015).

I 2016 ble Aaraas direktør for den konsoliderte Stiftelsen Norsk Folkemuseum, mens etnologen Inger Jensen (f. 1951), som hadde vårt sjefkonservator 2002-2015, ble avdelingsdirektør for Norsk Folkemuseum.

I årene som fulgte ble følgende gjennomført: 
I 2016  Setesdal 1739 i Friluftsmuseet.
I 2017 den nye basisutstillingen  Reformasjonen.
I 2018 oppføring av  DNT-hytta – Hovinkoia i Friluftsmuseet.

I 2019 åpnet Finnmark med gjenreisningshus fra Porsanger og Nord-Norge var endelig på plass i Friluftsmuseet.

    Det konsoliderte museet

    Fra starten i 1894 var Norsk Folkemuseum eid av en medlemsforening, men i 1990 ble museet organisert som en selveiende stiftelse med venneforening.
    Fra 2016 er Norsk Folkemuseum en del av den konsoliderte Stiftelsen Norsk Folkemuseum.

    I 2004 ble Norsk Folkemuseum konsolidert med Bygdø Kongsgård. I 2009 ble Eidsvoll 1814 med Eidsvollsbygningen og Wergelands Hus også del av det konsolidert museet. Siste medlem av «familien»  – fra 2015 – er Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum). I tillegg omfatter det konsoliderte museet Bogstad gård i Sørkedalen, som  Norsk Folkemuseum har hatt forvaltningsansvar for siden 1955, og – siden 1993 – Ibsenmuseet i Arbins gate.

    Norsk Folkemuseums direktører

    • Hans Aall
      1/4
      Hans Aall, direktør 1904-1946
    • Reidar Kjellberg
      2/4
      Reidar Kjellberg, direktør 1947-1974
    • Halvard Bjørkvik
      3/4
      Halvard Bjørkvik, direktør 1975-1989
    • Jon Birger Østby NF.14276-019
      4/4
      Jon Birger Østby, konst. direktør 1989-90
    • Erik Rudeng
      1/4
      Erik Rudeng, direktør 1990-2000
    • Liv Hilde Boe
      2/4
      Liv Hilde Boe, sjefskonservator 1991, direktør 2000
    • Olav Aaraas
      3/4
      Olav Aaraas, direktør fra 2001, Direktør for Stiftelsen Norsk Folkemuseum fra 2016
    • Inger Jensen
      4/4
      Inger Jensen, sjefskonservator 2002, avdelingsdirektør Norsk Folkemuseum 2016