Norsk Folkemuseums historie

Norsk Folkemuseum er i dag landets største kulturhistoriske museum med ansvar for å samle, bevare og vise liv og livsvilkår i Norge i de siste 500 årene. Museet har omfattende samlinger både av bygninger, gjenstander og fotografier og en stor stab av spesialister på en rekke områder bl.a. innen bygningsvern, samlingsforvaltning, kulturhistorisk forskning og formidling.

  • Folkemuseet i 1914
    1/1
    Folkemuseet i 1914. Tegning i Aftenposten 10.05.1914

Nøktern vitenskap hadde han liten rede på, og enno mindre visste han hvordan oppgaven skulde løses. Bare at den var stor, endeløs stor. At det skulde bli et kjempemuseum, og at han vilde skape det. For etter den dagen på skysskiftet brant der noe inne i ham rett som det var.

Hans Aall om seg selv

En viktig aktør i det nasjonale prosjektet

  • E første museumsbygningene på Norsk Folkemuseum
    1/1
    De første museumsbygningene rundt «Torvet», 1907. Fra venstre: «Vagtgangen», «Depotbygningen», «Kirken» og «Ridehuset». Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum
  • Direktør Hans Aall
    Hans Aall fotografert i 1901. Atelier Florman / Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894 av Hans Aall (1869-1946), inspirert av Nordiska museet i Stockholm. Norsk Folkemuseums formål skulle være å vise «hvordan vore fædre levde og strævet, hvordan de førte sin strid mod en streng natur og mod ublide kår, dyr­ket sin jord, eller drev sit sjøbruk, sin han­del; sit håndverk, hvordan de bodde og klædte sig, hvordan de opdrog sine børn, hvordan deres åndsliv formed sig under de vekslende tider, hvad de tænkte og hvad de trodde», for dermed å gi de «brede lag i nationen en forståelse af vort nasjonale liv og vor kulturudvikling og en følelse af samhørighet.» 

Museet skulle bli en viktig aktør i etableringen av en norsk identitet.

Etter noen år under trange forhold inne i Kristiania (Oslo) åpnet museet i 1902 på Bygdøy. Her ble Friluftsmuseet gradvis etablert. De første bygningene var Åmlistua fra Valle i Setesdal, fra  Numedal Grøslistua fra Flesberg og Raulandsstua fra Uldal, samt loft og bur fra Rofshus i Tokke i Telemark.

I 1907 ble museet slått sammen med Kong Oscar IIs Samling, som var verdens første friluftsmuseum, etablert i 1881 og bl.a. omfattet stavkirken fra Gol, Hovestua fra Heddal og Kjellebergstua fra Valle i Setesdal.

Byavdelingen

  • Torget og bybygg NF.01340-032
    1/1
    Bysamlingen fotografert i 1915 O. Væring / Norsk Folkemuseum
  • Bysamlingen på Norsk Folkemuseum 1914
    Den offisielle åpning av «Bysamlingen» i 1914. Narve Skarpmoen

Gjenstandssamlingene ble først vist i midlertidige bygninger, men i 1914 ble den første permantente utstillingsbygningen – Byavdelingen – åpnet på nordsiden av Torget på museet. Bygningen fikk i det ytre form som en 1700-talls Christianiagård. Da utstillingene sto ferdig inneholdt bygningen en oppstilling av møbler og bohave fra norske by- og embetsmannshjem, presentert som en stilhistorisk vandring fra 1600-tallet fram til ca 1800. Utstillingen omfattet også flere originalinteriører fra Arendal, Solør, Drammen og Christiania. 

I 2. etasje ble det laget en utstilling som viste 1800-tallet borgerlige hjem. Utstillingen het «Den kulturhistoriske hundreaarsutstillingen», men fikk på folkemunne navnet «Redselskabinettet». Ansvarlig for utstillingen og katalogen var den 19 år gamle Thor Kielland! I følge avisa Tidens Tegn var utstillingen. «en kjærkommen humoristisk avveksling, mitt i museets videnskapelinge alvor»

Selv om den offisielle åpningen var 25. juni, ble utstillingen – og prestegården fra Leikanger med Thaulow-museet – åpnet for publikum allerede 15. mai – samme dag som Jubileumsutstillingen åpnet i Frognerparken.

Landsbygda

  • Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal, fotografert i 1907.
    Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal, fotografert i 1907. O. Væring / Norsk Folkemuseum

I 1903 hadde museet ervervet en barfrøstue fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal og en sommerstue fra Kilde i Åmot. Begge ble gjenoppført i løpet av to år. Deretter fulgte stua fra Håli i Vang i Valdres (gjenoppført 1907), stua fra Nordre Yli i Heddal (gjenoppført 1910) og stua fra Nordre Gulsvik i Flå (gjenoppført 1911). I 1913 var Kjellebergstua fra Valle flyttet ned fra Oscar IIs Samling til Setesdalstunet. Stua fra Væråsmogen i Flesberg og stua fra Årheim i Stryn i Nordfjord, ble begge gjenoppført i 1914.

Gamlebyen

  • Plan for Gamlebyen 1915
    Plan for «Gamlebyen», 1915. Hans Aall: «… et asyl, som hver gang det trenges, skal åpne sine porter for husville gamle byhjem.»

I november 1915, knapt halvannet år etter åpningen av utstillingsbygningen, presentere Norsk Folkemuseum en plan for «Gamlebyen» – en nye avdeling i Friluftsmuseet. Museet mente dette var påkrevet, ikke minst fordi det var en «tendens til i de gamle bydele at reise moderne forretningsgaarder paa de tomter, som nu er uøkonomisk bebygged med smaa gamle huser». For å realisere dette var det behov for penger, og direktør Aall anslo at en trengte et fond på kr 200 000 for å få fart på saken. Pengene skaffet Aall bl.a. gjennom publikumstiltak som St.Hansfester og markedsdager, og gjennom lotteri.

Første del av Gamlebyen – med bl.a. Barthegården fra Kragerø og den såkalte Håndverkergården fra Tollbugata 14 i Oslo – åpnet for publikum 5. juni 1930.

Personale

  • Personale 1928
    Norsk Folkemuseums funksjonærer samlet i Prestegårdshagen i 1928. Anledningen er trolig fotograf Jenny Arnesens 60 års dag. Midt på benken sitter konservator Gisle Midttun og Jenny Arnesen (med blomster). De øvrige damene på benken er volontør Karin Mellbye, kasserer Ruth Midttun, assistent Lina Lindholm, amanuensis Dorothea Stoud Platou og lotteriassistent Gudrun Gulliksen. Stående bak, amanuensene Halvor Vreim og Hilmar Stigum, lotteriassistent Aagot Mathiesen og konservator Henrik Grevenor. Norsk Folkemuseum

I de første årene besto Norsk Folkemuseums personale av Hans Aall selv, som hadde tittel konservator, og hans frimenning Elise Aall som var kasserer.

I 1903 var personalet utvidet til totalt av 10 personer. I tillegg til konservator Hans Aall, amanuensis Harry Fett, og kasserer Elise Aall, hadde museet en vaktmester, to «opsynspiger», en arbeidsformand, som også var snekker, og en gårdsgutt, en visegutt og en nattevakt.

I årene fram mot 1930 skjedde en stadig profesjonalisering og spesialisering av staben, flere amanuenser og konservatorer og  bl.a. fotograf i 1916, bibliotekar i 1918 og museumslektor i 1931.

Nye utstillingsbygninger

  • Museumsbygningene 1934
    De nye museumsbygningene rundet «Torvet», 1934.

I 1938 sto Torget ferdig med nye bygninger på de tre øvrige sidene. De nye museumsbygningene var tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen. Den første utstillingen – som ble åpnet i 1935 – var Kirkeavdelingen og bygdekunst i 1935, og i årene som fulgte åpnet utstillinger av kunstindustri og håndverk, landbruk, husflid, ride- og kjøretøy, musikkinstrumenter og leketøy

  • Åpning av utstillingene rundt Torget 27. juni 1938.
    Kongen og kronprinsen i spissen for gjestene til åpningen 27. juni. Norsk Folkemuseum

Parallelt med monteringen av de nye utstillingene ble Bysamlingen fornyet. Da «Vi Kan-utstillingen» ble åpnet på Frognerstrand i 12. mai 1938, med målet å gi et optimistisk bilde av det moderne Norge,  åpnet museet samme dag både den nye håndverkerutstilling og den nymonterte Bysamlingen under mottoet «Vi Kunde».
– «... de kunde såvisst de gamle også.» 

Første 27. juni 1938 var den var den offisielle åpningen med kongefamilien, representanter fra Regjering og Storting og gjester fra de større museene i Sverige og Danmark.

15-tunsplanen

  • Setesdalstunet i 1942
    Setesdalstunet var det første tunet som sto ferdig med uthus. Foto fra 1942.

I 1941 lanserte Hans Aall «15-tunsplanen». Målet var at Friluftsmuseet ikke bare skulle vise beboelseshus, men komplette gårdstun med alle slags uthus. Setesdalstunet var det første som sto ferdig. Hele planen ble aldri gjennomført – totalt seks tun ble realisert, i tillegg til Setesdal: Østerdalen, Numedal, Hallingdal, Telemark og Hardanger.

Etterkrigstiden. Reidar Kjellberg tar over

  • Sykkelkavalkade 1949 NF.04460-005
    Sykkelkavalkade på Norsk Folkemuseum i 1949.

Hans Aall var museets leder i hele 52 år! Etter hans død i 1946 overtok Reidar Kjellberg (1904-1977) som direktør. Kjellberg som var kunsthistorikeren, hadde vært ansatt på museet siden 1934 og  i flere år vært museet underbestyrer. 

Reidar Kjellberg var en av tidens fremste kulturpersonligheter med en rekke verv utenfor museet. Han var også en dyktig og etterspurt foredragsholder. Men først og fremst var han en visjonær, nyskapende og framtidsrettet museumsmann som gikk løs på oppgaven som direktør med full kraft. 

Museet lanserte publikumstiltak som folkedansoppvisninger, saueklipping og sykkelkavalkade, og utvidet også skoletjenesten.

Men ikke minst satset Kjellberg tung  på museet som forskninginstitusjon og på dokumentasjon og minneinnsamlinger.

Minneinnsamling og dokumentasjon:

  • Rom fra Vika NF.04804-011
    Rom fra Vika, 1850. Rekonstruert som del av jubileumsutstillingen i 1950. Teigens fotoatelier / Norsk Folkemuseum

Som del av feiringen av Oslos 900-års jubileum i 1950 åpnet museet utstillingen «Daglig Iiv i Oslo fra reformasjonen til våre dager». Hele Byavdelingen ble tømt og totalt ombygd. Den nye utstillingens idé var å «gi et inntrykk av byens kulturhistorie fra 1500-årene til 1950» — og omfattet en rekke innredede rom fra ulike tidsperioder og sosiale lag, inkludert en helt moderne stue til slutt. Direktøren kom selv med de fleste ideene og ledet selv monteringsarbeidet.

  • Stigum, Kjellberg Hoffmann, 1951 NF.04777-053
    1/1
    Direktør Reidar Kjellberg (t.h.) og to av hans nærmeste medarbeidere, førstekonservator Hilmar Stigum og konservator Marta Hoffmann, fotografert i 1951. Norsk Folkemuseum
  • Utstillingsdukker ned samiske drakter.
    Den samisk utstillingen fra 1958.

De samiske samlingene ble overført fra Etnografisk museum til Folkemuseet i 1951, og i 1958 ble det åpnet en basisutstilling om samisk kultur. 

På 1960-tallet ble Gamlebyen videre utviklet, først og fremst med fem små hus fra forstaden Enerhaugen, Chrystiegården fra Brevik, som var overført til museet i 1916, ble åpnet for publikum i 1971, og i 1975 åpnet kolonialbutikken fra Oslo.

1975 Halvard Bjørkvik blir museets direktør

  • Vogntemissen
    Museets nye utstillingsbygning «Vogntemissen». Norsk Folkemuseum

I 1975 ble historikeren Halvard Bjørkvik (f. 1924) ansatt som museets nye leder. 

I  Bjørkviks periode som museets direktør ble ca. 7500 gjenstander – store deler av «Den norske samlingen» fra Nordiska museet i Stockholm – overført til Norsk Folkemuseum. Dette var gjenstander som var samlet inn i Norge på slutten av 1800-tallet og omfattet rosemaling og treskurd, mangletrær, kister, skap, sleder og seletøy, lysestaker og fat. 

Et utvalg av disse gjenstandene ble presentert i særutstillingen «Kultur i retur» som åpnet i 1988 i den nyoppførte utstillingsbygningen «Vognremissen».

  • Collettgården, Kirkegata 15
    Collettgården fra Kirkegata 15 i Oslo. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I løpet av 1980-tallet ble også flere bygninger i Friluftsmuseet ferdigstilt. Det gjaldt den lille skolestua fra 1860-årene fra Natås i Hordaland og lagerbygningen fra Rødfyllgata 12 i Vaterland i Oslo. Her hadde  «Arbeidsløses kafé» holdt til på 1930-tallet, og nå fikk «Museumshåndverkerne» (bl.a. sølvsmed og pottemaker) rykke inn. 

Arbeidet med gjenoppførelse av bedehuset «Bethlehem» fra Hinna på Jæren ble påbegynt (ferdig oppført 1992). Også den store og staselige «Collettgården» fra Kirkegata 15 – en gang en av Christianias mest fornemme boliger – ble endelig ferdig gjenoppført. Nå fikk museet konsert- og foredragssal og representasjonslokaler i gården.

Norges fremste kulturhistoriske museum

  • Tyskland og Skandinavia. NF.21347-0177
    Utstillingsplakat.

Fra 1990 til 2000 var Erik Rudeng (f. 1946) museets direktør. Dette ble et begivenhetsrikt tiår hvor museet både satset på store temporærutstillinger, samlingsforvatning ig forskning.. 

Blant utstillingene kan nevnes «Drømmen om Arkadia» (1994), «Vi klarte hverdagsprøve» (1995), «Nansen» (1996), «Jakten på det norske» (1997),  «Tyskland og Skandinavia» (1998) og  «Sofies verden» (1999).

I første halvdel av 1990-årene ble det dessuten åpnet to store basisutstillinger: ​
I 1993 utstillingen «MED EGIN HAND» (i 1999 ombygd til «Norsk Folkekunst») i 1994 utstillingen «Folk og klede – skikk og bruk» (stengt i 2014). 

Det ble bygd nytt sentralmagasin på museet og gjenstands- og billedkatalogene ble digitalisert.

  • Besøkssenteret NF.35950-002
    1/1
    Besøkssenteret ble oppført til 100-års jubileet i 1994. Bygningen er tegnet av Archus Arkitektkontor. I bakre del ligger stortingssalene fra 1814, som opprinnelig var aula og bibliotek i Katedralskolen i Dronningens gate 15. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

Fra 1995 til 2000 ledet museet det store nettverksprosjektet «Menneske og bomiljø», med deltakelse fra en rekke museer og universitetsinstitutt og støtte fra Norges forskningsråd.

  • «OBOS-gårde – Wessels gate 15»
    «OBOS-gården – Wessels gate 15» Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Olav Aaraas (f. 1950) har vært museets direktør siden 2001. Av viktige prosjekter i disse årene kan nevnes rehabilitering av museets restaurant, som nå fikk navnet Gjestestuene (2005), ny festplass med stor amfiscene (2006), rekonstruksjon av Henrik Ibsens hjem og ny fast utstilling i Ibsenmuseet (2006), og innredningen av «OBOS-gården – Wessels gate 15» (ferdig i 2009) og fornyingen av Trøndelagstunet – «Trøndelag 1959» – (ferdig i 2011) og av Enerhaugen (2011-12). 

Det ble i denne perioden også vist en rekke spennende temautstillinger: «Naboer gjennom 1000 år» (2004), «Nordmenn og svensker» og «Norge i Danmark» (2005), «Ingen ting forsvinner» (2007), «Back to the 80s» (2009), «50-tallet: Drøm og virkelighet» (2010), «Norge i farger 1910» (2011), «Finstemte kvinnfolk» (2013), «1814 – Spillet om Danmark og Norge» (2014) og «Wilse - bildet av Norge» (2015).

I 2016 ble Aaraas direktør for den konsoliderte Stiftelsen Norsk Folkemuseum, mens Inger Jensen (f. 1951), som hadde vårt sjefkonservator 2002-2015, ble avdelingsdirektør for Norsk Folkemuseum.

I årene som fulgte ble følgende gjennomført: 
I 2016  Setesdal 1739 i Friluftsmuseet.
I 2017 den nye basisutstillingen  Reformasjonen.
I 2018 oppføring av  DNT-hytta – Hovinkoia i Friluftsmuseet.

    Det konsoliderte museet

    Fra starten i 1894 var Norsk Folkemuseum eid av en medlemsforening, men i 1990 ble museet organisert som en selveiende stiftelse med venneforening.
    Fra 2016 er Norsk Folkemuseum en del av den konsoliderte Stiftelsen Norsk Folkemuseum.

    I 2004 ble Norsk Folkemuseum konsolidert med Bygdø Kongsgård. I 2009 ble Eidsvoll 1814 med Eidsvollsbygningen og Wergelands Hus også del av det konsolidert museet. Siste medlem av «familien»  – fra 2015 – er Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum). I tillegg omfatter det konsoliderte museet Bogstad gård i Sørkedalen, som  Norsk Folkemuseum har hatt forvaltningsansvar for siden 1955, og – siden 1993 – Ibsenmuseet i Arbins gate.

    Norsk Folkemuseums direktører

    • Hans Aall
      1/4
      Hans Aall, direktør 1904-1946
    • Reidar Kjellberg
      2/4
      Reidar Kjellberg, direktør 1947-1974
    • Halvard Bjørkvik
      3/4
      Halvard Bjørkvik, direktør 1975-1989
    • Jon Birger Østby NF.14276-019
      4/4
      Jon Birger Østby, konst. direktør 1989-90
    • Erik Rudeng
      1/4
      Erik Rudeng, direktør 1990-2000
    • Liv Hilde Boe
      2/4
      Liv Hilde Boe, sjefskonservator 1991, direktør 2000
    • Olav Aaraas
      3/4
      Olav Aaraas, direktør fra 2001, Direktør for Stiftelsen Norsk Folkemuseum fra 2016
    • Inger Jensen
      4/4
      Inger Jensen, sjefskonservator 2002, avdelingsdirektør Norsk Folkemuseum 2016