Museum tar imot dine minner fra koronaåret 2020

I vår oppfordret Norsk Folkemuseum alle som ville til å sende inn erfaringer og opplevelser fra koronatiden. Nå er Norges største arkiv med koronaminner åpent for publikum, på nettstedet Minner.no. Samtidig inviterer museet til en ny innsamlingsaksjon, om høstens og vinterens opplevelser.

  • Ph.d, førstekonservator Audun Kjus. Foto: Jan Ingar Thon (Foto/Photo)
    1/1
    Ph.d, førstekonservator Audun Kjus. Foto: Jan Ingar Thon

Hva gjør du med minnene fra 2020? Noen vil si at dette året helst bør glemmes, jo før jo bedre. Audun Kjus er folkeminnesamler ved Norsk Folkemuseum og han er ikke enig:

- Alt som er skjedd i 2020 i kampen mot pandemien vil uansett bli en del av vår identitet og historie. Krisen har rammet dagliglivet. De daglige valgene – hvordan vi hilser, server mat, vasker hender, reiser på ferie og mye, mye mer – har fått politisk betydning. Alle har opplevd dette forskjellig, og vi ber om at så mange som mulig tar seg tid til å svare på museets spørsmål. Det er ikke likegyldig hvordan vi husker dette året. Hvis du deltar i innsamlingen, bidrar du til at historikere og andre forskere får bedre kunnskap om hvordan pandemien har påvirket vanlige menneskers liv.

Historier, bilder og betraktninger kan sendes til museet gjennom Minner.no. Flere museer har i fellesskap bygget opp dette nettstedet som en portal for innsamling av private minner. Både forskere og journalister kan benytte materialet. Her er adressen til den nye innsamlingsaksjonen: https://minner.no/tema/korona-2

Resultatet tilgjengelig
Til innsamlingen som foregikk våren 2020 kom det inn over 700 bidrag fra hele landet. Over 500 av fortellerne valgte å publisere historiene offentlig, og de er tilgjengelig her: https://minner.no/tema/korona. Arkivet gir unike innblikk i hvordan folk opplevde krisen som traff Norge 12. mars 2020. Her er noen eksempler:

–  11. mars dro jeg til Strømstad og fylte opp bilen med matvarer for 14 dager. 
42 år gammel mann

–  De ville ha meg på respirator og da forsto jeg at jeg måtte gjøre en innsats selv for å komme gjennom dette. Jeg begynte å puste veldig systematisk og målbevisst.   
63 år gammel kvinne

  • Gustav Vigelands statue Tiggerne. Foto: Siri Økland. (Foto/Photo)
    1/1
    Gustav Vigelands statue Tiggerne. Foto: Siri Økland.

Brukes i forskning
Koronaminnene blir allerede brukt i flere forskningsprosjekter. En som har fordypet seg i disse historiene er Kyrre Kverndokk, folklorist og kulturviter ved UiB:

 –  Vi undersøker hvordan folk snakker og tenker om risiko. Gjennom de personlige fortellingene kan vi se hvordan myndighetenes tiltak er blitt omsatt til praksis i folks daglige liv.

Etnolog og forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp (SIFO/OsloMet) studerer også koronaminnene, og hun oppfordrer folk til å delta i innsamlingen:

–  Hvordan vi forstår og snakker om korona vil endres over tid. Det å ha et materiale som forteller hvordan det opplevdes her og nå vil ha betydning for fremtidig forskning. Ikke minst er det viktig å få dokumentert forholdet mellom folks hverdagsliv og daglige rutiner på den ene siden, og de mange tiltakene myndighetene har satt inn for å regulere dagliglivet vårt.

Historien om koronapandemien kan ikke skrives før den er over, men opplevelsene må dokumenteres underveis - ellers blir mye glemt.

Kontakt:

Audun Kjus
Ph.d, førstekonservator
Norsk etnologisk gransking

e-post: audun.kjus@norskfolkemuseum.no