Musikkutstillinger på Norsk Folkemuseum

Helt fra museet ble stiftet har musikkinstrumenter inngått i Norsk Folkemuseums samling.

  • Denne langeleiken fra Sjåk i Gudbrandsdalen ble innført i samlingen i 1895
    Denne langeleiken fra Sjåk i Gudbrandsdalen ble innført i samlingen i 1895

Alt fra 1895: Et par langeleiker fra Gudbrandsdalen (NF.1895-0351 og NF.1895-1042) og en fra Seljord (NF.1895-0651), to sistere bygd av Amund Hansen i Halden henholdsvis i 1782 (NF.1895-1214) og i 1802 (NF.1895-0134A). I Ridehuset var det fra starten planlagt utstillinger av musikkinstrumenter som del av de systematiske samlingene på galleriet.

Særutstilling av musikkinstrumenter – 1904

  • Bygdeharpe fra Stor-Elvdal, 1776.
    Bygdeharpe fra Stor-Elvdal, 1776.

Museets andre særutstilling åpnet i 1904. Utstillingen omfattet både instrumenter som tidligere var tatt inn til samlingen, instrumenter som ble tatt inn til utstillingen og innlånte instrumenter.

Ansvarlig for utstillingen og den omfattende katalogen var museets amanuensis Harry Fett. Blant instrumenter som kom inn i samlingen i forbindelse med utstillingen kan nevnes to bygdeharper fra Østerdalen (NF.1904-0038 og NF.1904-0213), Kraviklyren (NF.1904-0194), en sister bygd av Preston Makers i London (NF.1904-0433A), ei fele bygd av Erik Helland i Bø (NF.1904-0202A) og flere klavikord, bl.a. et bygd av Johan Hass i Hamburg i 1746 (NF.1897-0950) og et som skal være bygd av Georg Daniel Schøne i Christiania (NF.1904-0033).

I Ridehuset

  • Klaviciterium innkommet fra Haram i Møre og Romsdal.
    Klaviciterium innkommet fra Haram i Møre og Romsdal.

Ifølge museets fører fra 1914 var musikkinstrumentene utstilt på galleriet i Ridehuset ordnet etter Manillons system[1], først trommer og blåseinstrumenter, deretter strengeinstrumenter: hakeharper, spissharper – bl.a. en fra 1745 (NF.1902-0613) –, sistere og langeleiker. Kraviklyren var nå plassert blant strykeinstrumenter (noe som nok var feil), sammen med viola di gamba (NF.1904-0047), cello, pochette (dansemesterfiolin NF.1904-0206) og hardingfeler bl.a. en fele bygd av Isak Trondsen Flatabø i 1756 (NF.1912-0059), en fele bygd av Carl Mathisen Rue i 1793 (NF.1897-0787) og Myllargutens fele bygd av Erik Jonsens Helland i 1850 (NF.1904-0202A). Utstillingen omfattet også ulike klaver: et virginal, et spinett, et klaviciterium (NF.1897-0382) og flere klavikord.

1930-tallets nye utstillinger

  • Kapellmester Speratis flygel, bygd av Enger i Christiania i 1854.
    Kapellmester Speratis flygel, bygd av Enger i Christiania i 1854.

Mellom 1935 og 1938 ble det åpnet en rekke utstillinger i de nye bygningene rundt Torget på museet. Utstillingen «Musikk og leketøy» var plassert i etasjen over Hallen og sto ferdig i 1936. Ansvarlig for utstillingen var daværende amanuensis Reidar Kjellberg. Utstillingen besto av en stor sal for klaverinstrumenter og et lite rom med tre montere.

I salen var det utstilt klavikorder – de minste i monter –  klaviciterium, virginal, spinett og et cembalo bygd av av Shudi Broadwood i London i 1778 (NF.1898-0238), samt flere harper. Det var også en rekke taffelpianoer – det eldste pianoet var signert Jon. Christ. Jürgensen. Ao 1778 (NF.1905-0289). Det mest bemerkelsesverdige av de yngre instrumentene var kanskje kapellmester Speratis flygel, bygd av Enger i Christiania i 1854. (NF.1905-0292) Flygelet var utstyrt med pedaler for triangel og tromme!

  • Musikkutstillingen fra 1936, fotografert i 1954.
    1/1
    Musikkutstillingen fra 1936, fotografert i 1954.
  • Svensk luta» bygd av Mathias Petter Kraft i Stockholm i 1784.
    Svensk luta» bygd av Mathias Petter Kraft i Stockholm i 1784.

Det første monteret i det lille rommet inneholdt klimpreinstrumenter: en bygdeharpe fra Røros (NF.1920-0204), spissharpen fra 1745, en hummel (NF.2000-0200), en «svensk luta» bygd av Mathias Petter Kraft i Stockholm i 1784 (NF.1904-0211) og flere langeleiker bl.a. en fra 1709 fra Jevnaker (NF.1904-0191) og en fra 1738 fra Valle i Setesdal (NF.1924-0677), og flere sistere bl.a. en Amund Hansen-sister fra 1787 (NF.1908-0207).

I monteret på motsatt vegg var strykeinstrumentene plassert. Fortsatt (feilaktig plassert) Kraviklyren, betegnet «rotta», dansemesterfiolinen er her, det er også en cello bygd av Andris Lunde på Bragenes i 1804 (NF.1904-0043). I dette monteret var det også salmodikon, til og med en nøkkelharpe (NF.1910-0357) og selvsagt flere hardingfeler.

  • Tromme fra Fjaler i Sogn og Fjordane.
    Tromme fra Fjaler i Sogn og Fjordane.

I det siste monteret kunne en se trommer(NF.1924-0955A) og blåseinstrumenter som lur, fløyter og prillarhorn – både av oksehorn (NF.1898-0219) og bukkehorn, samt klarinett, fagott, valthorn og serpent (NF.1901-0360).

Kjellberg var også ansvarlig for i utstillingen «Gamle Norske varer», som åpnet året etter. Denne utstillingen var viet håndverksprodukter, og instrumentmakeren arbeid var også representert både bl.a. med et klavikord fra 1763, signert H. Jansen (NF.1905-0145), en harpe bygd av Georg Daniel Schøne (NF.1905-0266), en av Amund Hansens sistere, et piano fra Brødrene Hals (NF.1924-1007) og et par hardingfeler – en bygd av Ellef J. Steenkjøndalen i 1863 (NF.1908-0196AB) og en signert Hølie Gaange 1881(NF.1917-0195).

«Fra prillarhorn til hardingfele»

  • NF.1948-1194AB
    Munnharpe fra Øystre Slidre.

I januar 1948 sendte Norsk Folkemuseum ut en pressemelding som fortalte at museet i august skulle åpne en utstilling av norske folkemusikkinstrumenter, «feler, langeleiker, harper, blåseinstrumenter osv.». Folk som eide gamle instrumenter ble oppfordret til å melde fra om det, «så utstillingen kan bli så fyldig som mulig». Dette var samkjørt med Norsk etnologisk gransking som allerede i november året i forveien hadde sendt ut sin spørreliste Nr. 6 om «Folkelige musikkinstrument».

Utstillingen kom til å omfatte over 100 instrument fra museets egen samling og nærmere 200 instrument lånt inn fra andre museer og fra privatpersoner. Arbeidet med utstillingen var ledet av konservator Leif Løchen. Det inngikk i prosjektet at alle gjenstandene ble fotografert og katalogisert. Utstillingen åpnet 6. august, men allerede tre uker senere kunne direktør Kjellberg fortelle til Dagbladet at det var kommet inn så mange flere interessante instrumenter at utstillingen ble omgjort og åpnet på nytt 28. august.

  • Feler, langeleiker og harper i utstillingen «Fra prillarhorn til hardingfele», 1948,
    1/1
    Feler, langeleiker og harper i utstillingen «Fra prillarhorn til hardingfele», 1948,

«Fra langeleik til platespiller»

  • Sveivegrammofon.
    Sveivegrammofon. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

På midten av 1980-tallet var utstillingen i utstillingslokalene over Hallen tømt og klaverene og de fleste andre instrumentene magasinet.  I 1986 ble noen av de mest interessante instrumentene utstilt i montere i konsertsalen (Foredragssalen) i Collettgården. Denne utstillingen ble tatt ned i 1989, men i 1992 ble en ny utstilling med tittelen «Fra langeleik til platespiller» satt opp samme sted.

I 1999 ble en tilsvarende monterutstilling satt opp i  Gallerigangen.

I dag er det ikke stilt ut musikkinstrumenter på Norsk Folkemuseum.