Narve Skarpmoen

Fotograf Narve Skarpmoen (1868-1930) kom fra gården Skarpmoen i Rollag, Numedal, og virket som fotograf i Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet. Han drev et fotoatelier, tok oppdrag for bedrifter og organisasjoner, og leverte bilder til pressen. Norsk Folkemuseum var blant oppdragsgiverne.

Narve Skarpmoen ble født 24. desember 1868 i Rollag i Numedal. Han vokste opp på familiegården Øvre Skarpmoen med foreldre og åtte søsken. Tusenvis av mennesker utvandret til USA fra fjellbygdene i Numedal på slutten av 1800-tallet, blant disse hele hans mors familie og flere av hans søsken. Narve Skarpmoen reiste ikke over Atlanteren, men som mange andre unge mennesker fra bygda dro han inn til hovedstaden hvor han begynte som fotograflærling hos fotograf N. Egeberg ca. 1888. Skarpmoen var odelsgutt på gården hjemme i Numedal, men valgte å bli i Kristiania.

Skarpmoen hadde et sterkt engasjement for levende bygdekultur, selv om det i mindre grad reflekteres i fotografiene hans. Mens Skarpmoen var lærling i Kristiania, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget. Bygdelag og foreninger var viktige sosiale møteplasser for unge innflyttere fra bygda. I 1894 var Skarpmoen med på å stifte og var formann i Den Nationale Forening – et bygdelag åpent for all landsungdom og særlig et møtested for spelemenn og dansere i Kristiania. Samme året startet han sin egen forretning i Karl den XIIs gate 6 i Vaterland. I 1896 flyttet han atelieret til Dronningens gate 36 ved Kirkeristen, hvor han holdt til resten av karrieren.

  • På Folkemuseet 1903.
    1/1
    Tilstelning på Folkemuseet, 1903. Narve Skarpmoen / Norsk Folkemuseum

Narve Skarpmoen startet virksomheten sin på et tidspunkt da fotografyrket var i ferd med å bli profesjonalisert. Fotografene økte i antall og organiserte seg for å ivareta sine interesser. Narve Skarpmoen var svært aktiv i faglig organisasjonsarbeid og påtok seg mange verv, blant annet som formann i Oslo Fotografforening, styremedlem i Norske Fotografers Landsforening, formann i Prøvenevnden for fotografer i Oslo og medlem av sentralstyret for Oslo Håndverks- og Industriforening. 

Teknologiske nyvinninger rundt forrige århundreskifte hadde gjort fotografiet til et massemedium, det hadde åpnet seg opp for amatører, og bruksområdene utvidet seg. Rasterklisjeen gjorde det mulig å trykke fotografier i publikasjoner, postkortet ble introdusert, og fotografier fikk etter hvert plass i avisene. På det sistnevnte punktet var Skarpmoen en pioner. I Aftenposten 16. september 1903 var han bare én dag etter fotografkollegaen Anders B. Wilse i å få publisert det som skal være det første dagsaktuelle nyhetsbildet trykket i en norsk avis. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert fotografier av hendelser i Norge som illustrasjoner til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag, og Skarpmoen fortsatte gjennom hele sin karriere å forsyne aviser og tidsskrifter med aktuelle pressebilder.

Narve Skarpmoen virket som fotograf i en tid med store samfunnsmessige endringer. Norge ble selvstendig, hovedstaden vokste, industrien ble modernisert, sosiale reformer ble innført. Sentralt i den bildemessige skildringen av disse forholdene sto fotografene. Gjennom nyhetsbilder og oppdrag fra kommuner, bedrifter, forlag og andre virksomheter kom yrkesfotografene tett på situasjonene. Fotografiene ble brukt som dokumentasjon i rapporter, men også i promotering og presentasjoner av bedrifter og virksomheter

  • Kristiania for 100 år siden

Litteratur:
Kristiania for 100 år siden 
Fotograf Skarpmoens levende portrett av byen og menneskene. Av Morten Bing, Torgeir Kjos og Marie Fongaard Seim. Cappelen Damm 2015.

Byen: Sentrum, Østkanten, Vestkanten, Nord og sør, Havna og øyene

Menneskene: Arbeid og dagligliv, Ut i det fri, Sport, Transport, Fattigdom og sosiale tiltak, Fest og protest