Nettutstilling: Hjemmets teknologi

"Få ting virker så gammeldagse som gjenstandene fra den nære fortid: karbidlykten til sykkelen, bilens kompakte gummihjul, 'Folkemotageren' og isboksen på bakgangen. Vi ser alle slike ting i et historisk skumringslys - de tegner seg klart nok til at vi skimter - og husker - konturene, mens detaljene allerede fortaper seg i et slags tusmørke.

I dette halvlys får tingene en egen tiltrekning: De er så håpløst umoderne, og likevel var de jo nesten slik i går. Alle de oppfinnelser som vi kjenner så godt fra vårt eget hjem, har denne spesielle tiltrekningskraft; de gjør oss selv så plutselig historiske og plasserer hjemmet - og ikke minst mors kjøkken - i en forgangen periode." - Torleif Lindtveit 1980

Murgården i Wessels gate 15 på Norsk Folkemuseum ble byggemeldt i 1865 og revet i 1999. I disse årene gjennomgikk byhjemmet en teknologisering og modernisering som må betegnes som en revolusjon.

De tekniske nyvinningene resulterte i mer rasjonelt husarbeid, mindre slit og økt komfort. Den nye teknologien ga kontroll: over lys og mørke – dag og natt, over varme og kulde – tid og rom.

I løpet av noen tiår ble dagliglivet radikalt endret. Med moderniseringen av hjemmet ble også folks tankeverden modernisert. Var det da den nye teknologien kom inn i hjemmene at mennesket ble moderne?

Med elektrisiteten ble energien usynlig og uten lukt, lyd eller vekt. Imidlertid må selv elektrisitet produseres et sted – i for eksempel gasskraftverk, kjernekraftverk, kullkraftverk, vannkraftverk. Der blir energi fra vann eller brensel omgjort til elektrisk energi ved hjelp av turbiner og generatorer.

• Elektrisitet

Det kreves energi for å tilgjengliggjøre energi. Før gassens og elektrisitetens gjennombrudd rundt 1900 innebar dette først og fremst fysisk slit for den enkelte.

• Energi

En av forutsetningene for en moderne mentalitet er innføringen av ny teknologi i hjemmet. Støpejernsrør og elektriske ledninger la grunnlaget for en modernitet som nådde ut over en intellektuell dimensjon og inn i dagliglivet.

• Teknologi og mentalitet

På slutten av 1800-tallet hadde det borgerlige hjemmet lukket verden ute. Familien stengte seg inne bak inngangsdører og tunge gardiner. Dagliglivet, som tidligere i stor grad hadde funnet sted i det offentlige rom, foregikk nå i den private sfæren. I første halvdel av det 20. århundre åpnet ny teknologi dører mot verden utenfor hjemmet.

• Lyd og bilde

På 1800-tallet førte befolkningens urenslighet til en hygienekampanje for å bedre helse- og sunnhetstilstanden. I 1860 ble Sunnhetsloven vedtatt. Å varme vann til vask av kropp, hus og hjem var tidkrevende og foregikk tradisjonelt på lørdag – vaskedagen. Først i annen halvdel av 1900-tallet ble vask en hverdagslig handling.

• Hygiene

I det førmoderne samfunnet foregikk mye produksjon i hjemmet. Etter industrialiseringen sto kjøkkenet igjen som boligens eneste produksjonsarena. Ikke overraskende var det kjøkkenet som ble teknologiens brohode inn i hjemmet.