- 1/1
«Først og fremst er det en hellig plikt stående å drikke til Guds og fyrstens ære og der med som i en tevlingskamp i sitt ansikts sved kappes om at i ett drag, to eller flere, tømme et kapitolinsk krus, det er et veldig mål.» Olaus Magnus 1555.
-
«Her Brygges Øllet got af Malt og megen Homle Her Drikes op saa man maa tomle. – Det sømmer sig en giest at Drikke Maadelig og være skikkelig om Verten skenker rigelig» Innskrift på ølbolle fra 1806. Norsk Folkemuseum
Helt fra førkristen tid har alkohol, i form av øl, stått sentralt i all høytidsfeiring i Norge. Det er ikke tilfeldig at det fra gammelt het å drikke jul. I kristenretten fra 1024 var det påbudt å holde samdrikke og brygge øl til høstgilde og til jul.
Ølet var en viktig del av tilværelsen i det gamle bondesamfunnet, både begynnelsen og slutten på livet ble markert med øl, med barnsøl og med gravøl. Å brygge var et høytidelig arbeid, det var mye en skulle passe på om det skulle gå bra. For at de underjordiske ikke skulle stanse gjæringen av ølet, verget en seg med stål eller kors.
Det var ikke bare viktig å drikke i et gjestebud, det var viktig å drikke seg full! I sin beskrivelse av Seljord i Telemark fra 1786 skrev presten Willie at det var viktig for bøndene at ølet de serverte var sterkt. Dersom noen ikke ble drukne, måtte det hvile en forbannelse over dem. Om gjestene i gjestebudet ikke ble fulle nok, gikk verten rundt så bedrøvet som om gården hans var brent ned. Mange gjorde seg derfor fullere enn de var for å glede verten og vise at de ikke var forbannede mennesker som gjorde skam på Guds gaver.
Ølet og øldrikkingen hadde en sentral plass i alle viktige begivenheter. Rusen var ikke bare sosialt akseptert, den var sosialt «nødvendig»– et symbol på fellesskapet i grannelaget. Farene ved alkoholkonsumet ble holdt noenlunde i sjakk ved hjelp av en rekke mekanismer:
- Drikkingen var situasjonsbetinget, dette begrenset drikkingen når festen var over.
- Festen var ritualisert, og festens ritualer måtte overholdes tross deltakernes beruselse.
- Festens «embetsmenn» – kjøkemester og spelemann – var med å kontrollere at festen fikk akseptable former.
- Festdeltakerne tilhørte et fellesskap med sterk sosial kontroll. Normbrudd kunne være svært belastende for ens omdømme. Fikk en dårlig rykte, ble det lett hengende ved en for livet.
- 1/1
Niels Hertzberg: «Et Bryllop i Kinsarvigs Præstegield». Ca. 1820.
