Om rivingen av Enerhaugen – beboernes stemmer

Rett etter annen verdenskrig ble det bestemt at bebyggelsen på Enerhaugen skulle saneres. Det var sterk motstand mot dette fra flere hold, og det er skrevet, sagt og sunget om hvor trist det var at Enerhaugen ble revet, men hva mente beboerne selv ...

Arbeiderbladet 23. februar 1950

Enerhaugen

Kan 2 minutter spalten svare oss på to ting: skal rivningen rundt Jordal idrettsplass og tilbygget til Stortinget gå foran rivingen av Enerhaugen? Hvls så er tilfelle, vil det bli demonstrasjon av husmødrene heroppe. Det er en skam for samfunnet al en skal være nødt til å bære inn og ut alt vannet en trenger, og det midt i tjukke Oslo. Det har gått igjennom at det skal rives. Men blir det en 5—10 års plan? Det har nemlig vært snakk om riving av haugen i 30—40 år. men i dag står rønnene like godt og falleferdige. Tålmodigheten til folket er slutt. Vi krever at det blir snarlig ordnlngl La hjelpen komme til dem som trenger den mest. De to ovennevnta tiltakene her det ingen hast med. Men først må det sørges for skikkelig hus til folk som gjør sin innsats i arbeidslivet og er med og betaler store skatter. En stor del av husmødrene her lider av underlivssjukdommer, bronkitt og gikt på grunn av vannbæringa og at en må stå på åpen gate og skylle tøy i vinterkulda. Vi er husmødre som går på arbeidet hver dag. Vi vil at myndlghetene skal høre vår røst!

Husmødre på Enerhaugen

Arbeiderbladet 11. januar 1951

Glem ikke Enerhaugen!

Hva blir det til med Enerhaugen? Det forekommer oss at den igjen er kommet i glemmeboka. Skal vi fortsatt bli betraktet som mindreverdige elementer? Hva skatten angår, så blir ingen her oppe glemt. Det er tyst omkring Enerhaugen. Vi leser i aviser hver dag at det skal rives her og rives der. Enerhaugen blir ikke nevnt. Det er et år siden vi hadde en artikkel i 2 min.-spalten. Da fikk vi ti svar at det skulle rives i oktober måned. Myndighetene må nå innse at dette Ikke kan gå lenger. Og en ting til: la ikke idretten få første prioritet! Det ble revet pene beboelseshus rundt Jordal, og det skal rives rundt Hotell Viking. Det kan være vel og bra å pynte opp til Olympiaden av hensyn til utenlandske turister. Men glem ikke at vi er mennesker vi og, vi som bor i rønnene og betaler svimlende skatter. Nå er det snart vinter igjen, og med gru tenker vi på vannbæringen og klesvasken. Myndighetene må ikke glemme husmødrenes slit på Enerhaugen, men la valgløftene stå ved makt.

Alle leieboere på Enerhaugen

Arbeiderbladet 22. oktober 1952

Hvor lenge skal vt på Enerhaugen vente? 

VI som bor på Enerhaugen lurer på om Vestre Vika skal rives før Enerhaugen. Det er to ar siden vi leverte inn en liste til boligdirektøren fra leieboerne her oppe. og da ble det lovt at Ikke noe skulle saneres for Enerhaugen. Men hva er blitt gjort? Jo, de rev bollgene rundt Jordal av hensyn til idretten. Det ville heller ikke forbause oss at ogsa Vestre Vika ble revet før beboelsen på Enerhaugen. Blir rivingen sabotert? Forstår en da ikke at vi Ikke kan bo slik lenger? VI står foran enda en kald vinter, og det er et tidsspørsmål når takene raser sammen av snøtyngden. Tenklitt mer på oss som må bære vann, vaske ute osv. Vi forlanger at Enerhaugen blir revet før Vestre Vika.

Leieboere pa Enerhaugen.

  • Klesvask på Enerhaugen.
    1/1
    Men saneringen trakk ut. Høsten 1959 måtte husmødrene på Enerhaugen forsatt ta klesvasken ute ved vannposten. Bergjot Sinding / Norsk Folkemuseum