-
Katalog
Da storbonden på 1700-tallet skulle til kirke, tok han spiss-sleden. Den viste med sin utskårne prakt og malte eleganse bondens status i bygda.
En Spis-slede – eller en kirkeslede som de også ble kalt – hadde bare plass til en person som satt og en som sto bakpå. Den var bygget for hurtig kjøring og var bare trukket av en hest. Fra gammelt av var vinteren den beste årstiden for transport og ferdsel.
Sledene i utstillingen var satt etter hverandre i et vinterlandskap på vei oppover mot tunet på fjestebudsgården – en forstørrelse av Lars Jordes «Julegilde» (1895-96).
Ansvarlig for utstillingen var konservator Inger Lise Christie