Bryllupsdraktene står i en særstilling blant høytidsdraktene, og utformes i et spenningsfelt mellom lokalt forankrede tradisjoner, kreativ nyskapning og påvirkning utenfra. Det regionale særpreget er tydelig, samtidig som påvirkning fra en felles historie og kulturarv vises. Utstillingen gir også innblikk i bryllupets ulike seremonier og ritualer, gjennom bilder, film og utvalgte gjenstander.
- 1/1
Levende tradisjoner
Valg av bryllupsdrakter følger lokale normer for skikk og bruk, samtidige motetrender, og familiens sosiale posisjon og etnisitet. Dagens pakistanske draktskikker kan spores tilbake mogulenes imperium (1526 - 1857), men har samtidig endret seg i takt med lokal nyskapning, interne endringsprosesser og ytre påvirkninger. Bruden og brudgommens drakter vil noen ganger være særlig utsmykkede og forseggjorte versjoner av drakter brukt til hverdags, slik tilfellet er med shalwar kameez. Dette er en type folkedrakt som er i bruk av både kvinner og menn over store deler av Pakistan. Enkelte bryllupsdrakter inkluderer draktdeler som har gått ut av hverdagsbruk. Overjakken sherwani er eksempel på en slik draktdel for menn, som har vært i kontinuerlig bruk, men gradvis mistet sin utbredelse som hverdagsdrakt. Benklærne gharara var i bruk under mogultiden, og har i de senere år blitt en populær del av brudedrakten i enkelte områder av Pakistan.
I utforming av bryllupsdraktene hentes det også inspirasjon fra hverdagsdrakter brukt i andre områder eller av spesielle befolkningsgrupper. Laacha er et omslagsskjørt brukt av brudgommer i urbane strøk. Dette er en forseggjort versjon av en draktdel som er i hverdagsbruk blant menn på landsbygda, da gjerne omtalt som lungi eller dhoti.
Drakttyper som har sin opprinnelse utenfor landets grenser har i perioder hatt stor popularitet blant befolkningen, både som hverdagsdrakt og høytidsdrakt, for så å avta i bruk. De levende lokale tradisjonene fortsetter trass i påvirkningen fra en stadig mer globalisert verden.
