-
Norsk Folkemuseum
Påskens farger
Gult og grønt til påske er en relativt ny tradisjon som hører 1900-tallet til.
Gult er en påminnelse om egg og påskekyllinger. Tidligere var det en periode i løpet av vinteren da hønene sluttet å verpe, før de igjen begynte å legge egg ved påsketider. Dermed er både egg og kyllinger en påminnelse om nytt liv og at våren er på vei.
Den samme symbolikk har bruk av fargen grønt. Kirken bruker derimot hvitt som sin liturgiske farge både til påske og til jul.
Påskepynt
Den eldste påskepynten er gåsunger og utsprungne bjørkekvister. I mangel på palmegreiner ble gåsunger brukt i middelalderens Norge for å minnes Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag. På samme vis er nyutsprungne bjerkekvister en påminnelse om at våren er i anmarsj og dermed nytt liv.
- 1/1
Påske på hytta, 1940. Bordet er pyntet med gåsunger. Fritjof Arentz, Norsk Folkemuseum Fritjof Arentz / Norsk Folkemuseum
I løpet av 1900-tallet begynte påskepynt å bli vanlig blant folk flest. Særlig etter annen verdenskrig ble det vanlig med pynt i form av egg, kyllinger og etter hvert påskeharer.
I årene etter annen verdens krig begynte skikken med å male påskeegg for alvor å spre seg. Det ble også mer og mer vanlig å kjøpe dekorative papir-egg fylt med sjokolade og godterier, sjokolade og marsipanegg, lys formet som egg og annet. Tilsvarende ble det vanlig med pyntekyllinger av steintøy, glass og andre materialer.
Både egg og kyllinger ble etter hvert vanlig dekor på påskekort, påskeservietter, trykte og broderte påskeduker og på påskegardiner. I det hele utviklet det seg en betydelig industri med ulik påskepynt etter annen verdenskrig. Påskekaninen kom for alvor inn som del av påskepynten i siste halvdel av 1900-tallet. Før den tid var han først og fremst kjent fra importerte påskekort. På samme vis som med julepynt har det utviklet seg en kommersiell industri med påskepynt.
- 1/1
Kunstnerkort George Schumann
