Prestegård, bedehus og skolestue

Siden middelalderen har det vært knyttet bolig til prestekallet, med tilhørende gårdsbruk for å sikre presten fast inntekt. Fra reformasjonen ble prestene kongelige embetsmenn. Blant embetsfolk hadde prestene den bredeste kontaktflaten med almuen, og fra prestegårdene spredte europeiske impulser seg til folk.

Tusentalls nordmenn knytter sin åndelige identitet til bedehuset. Generasjoner av barn og unge har minner fra de utallige antall møter, basarkvelder og juletrefester som har vært arrangert i bygdas bedehus, enten det het Bethlehem, Betel, eller Betania.

«Lov om Almueskolevæsenet paa Landet», eller «fastskoleloven» av 1860, slo fast at det skulle bygges egne skolehus i hver skolekrets i bygde-Norge.