Alf Prøysen

Alf Olafsen Prøysen (1914 - 1970) var uten tvil Norges fremste visedikter gjennom tidene. Han var født på Husmannsplassen Prøysenstua på Rudshøgda i Ringsaker. Foreldrene hans var Olaf Andreassen og Julie Mathiasdatter.

Norsk Folkemuseums fotosamling gir noen få glimt inn i hans historie.

Hamardagen 1954

  • Alf Prøysen 1954
    1/1
    Alf Prøysen var kan hende den mest populære, men Lille-Eva Wiik kom sannelig ikke langt etter. «Hu speller bedre gitar enn meg» sa Prøysen, og i en pause mellom opptredenene nyttet han høve til å lure ut noen ekstra fine grep på gitaren. Til gjengjeld fikk Eva høre noen ekstra fine viser, og hvem som hadde mest utbytte av det, er ikke godt å si. Hamar Arbeiderblad 23. august 1954. Dagbladsamlingen / Norsk Folkemuseum
  • Olaf Andreassen Prøysen
    1/2
    Olaf Andreassen Prøysen Olav Tjønneland / Norsk Folkemuseum
  • Julie Mathiasdatter.
    2/2
    Julie Mathiasdatter. Olav Tjønneland / Norsk Folkemuseum

«Det har alltid vært noe spesielt ved ham. Men, det var i tegnefaget vi trodde han skulle gjøre noe ekstra ut av det», sa Julie til Hamar Arbeiderblad i 1954. «At han skulle utvikle seg og komme dithen han er idag, det har vi aldri tørt å håpe på en gang.»

  • Julie Mathiasdatter foran skigarden.
    1/2
    Julie Mathiasdatter foran skigarden. Olav Tjønneland / Norsk Folkemuseum
  • Prøysenstua
    2/2
    Prøysenstua Olav Tjønneland / Norsk Folkemuseum

«Julie og Olaf Prøysen, foreldrene til Alf, har i 40 år bodd sammen i husmannsstua 'Prøysen'» [...] Denne stua ligger der så lun og småkoselig, og ner’ i bakken har vi den velkjente 'Steinrøysa'. Jo, det er et trivelig sted med mange gode minner, og livaktige stunder som har gitt oss lys i et ellers gråaktig hverdagsliv mangen en gang, sier Julie».

– Sitater fra Hamar Arebeiderblad 1954.

«Dørstokken heme»

  • Dørstokken heme
    Tittelblad på utvidet utgave, 1949.

«Dørstokken heme» kom ut i 1945, og var Alf Prøysens litterære debut.

«Det er ikke så sikkert at Prøysen vil sette sterke spor etter seg men hans små fortellinger fra livet i en Hedmarksbygd vi kunne bli populær folkelesning. Prøysen selv er husmannsgutt fra Ringsaker og har gått gradene fra gårdsarbeider og sveiser. Selv om han har sett mye av livets svartside har dette ikke avlet noe svartsyn hos han. Hans fortellinger er fylt av realisme og liv. Små bilder viser i all sin enkelhet en våken sans for sosial satire, men bak ligger kjærligheten til jorda og bygda. [...] I blant lokkes smilet fram men ofte kan en også gripes omkring hjertet.» – Bokanmeldelse i Østlendingen 27. oktober 1945.

Alf Prøysen på Folkemuseet

Upretensiøs visekonsert på Folkemuseet

«Visens Venner» måtte ha inngått en privat liten avtale med værgudene lørdag. [...] Solen kastet de siste stråler over de fullsatte benkrader i Friluftsteatret på Folkemuseet, og de gamle trærne og tette kroner var en nydelig ramme om forestillingen. Ja «Visens Venner» kunne faktisk ikke valgt bedre omgivelser som bakgrunn for sin første offentlige opptreden.
– Morgenbladet 14. juli 1954.

  • Alf Prøysen på Friluftscenen
    1/1
    Alf Prøysen opptrer på Friluftsscenen på Norsk Folkemuseum under arrangement i forbindelse med Visens Venners 10-års jubileum, 12. juni 1954. Inger Johanne Kinck / Norsk Folkemuseum