Serveringsstedene på Folkemuseet

1901 - 1930

Gæstgiveriet

  • Pariserpaviljongen
    Pariserpaviljongen på Norsk Folkemuseum , 1903. Narve Skarpmoen / Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseums første serveringssted var «Pariserpaviljongen», dvs. Norges paviljong på Verdensutstillingen i Paris i 1900. Bygningen var overført til museet og plassert rett utenfor museumsområdet, sørøst for «Kirken». Serveringsstedet, som fikk navnet «Gæstgiveriet», ble åpnet i forbindelse med Den Kulturhistoriske Utstilling i 1901. 

Pariserpaviljongen ble revet i 1911. Hans Aall begrunner rivingen med at «den viste seg mindre skikket til sitt bruk, og ikke egentlig kunne sies å være forskjønnende for anlegger.»

I 1911, da Gæstgiveriet var revet, ble «Sommerstua» i Østerdalstunet tatt i bruk som serveringssted: «… et koseligt østerdalsk Gjæstgiveri, hvor der hver Søndag bekommes den deiligste Flødegrød og ditto Vafler.» 

Gjesthuset

Nytt serveringsted ble anlagt på høyden bak Hovestua i Oscar IIs Samling og ble tatt i bruk i 1912 og beskrives svært positivt i Dagbladet.

Gjestehuset har faat en prægtig plads, den bedste paa hele museete terræng, netop denne plads hører forresten egentlig staten til. Høit og frit ligger den i furuskogen med utsyn over lavparten av Bygdø og med etpar deilige gløtt utover fjorden. Selve huset er vakkert og enkelt, nærmest etslags Østerdalsstil, indredningen jevn og solid, det hele pent og bra og rummelig. Der kan spise omkring 100 mennesker i huset og 200 a 250 paa volden utenfor. Bevertningsretten er leiet av fra Hansen, som tidligere i 8 aar har bestyrt Kaffistova.

Dagbladet 16 mai 1912
  • Annonse 1913
    1/1
    Annonse Aftenposten 1913

Restauranten

Men bare etter få år syntes serverigsstedet for lite, som en kan lese i Aftenpostens omtale av Sankt Hansfesten i 1916: 

«Folkemuseet trænger for øvrig en større restaurant baade for de besøgende paa søndagene og ellers naar mange i folk stevner did; men fremforalt næste gang, der bydes til fest. Og er vi ikke feil underrettet, er dette spørgsmaal allerede taget op af rette vedkommende, og da bliver det nok ordnet.»

Og allerede neste år var restauranten utvidet. I forbindelse med Sankt Hansfesten dette året kunne en lese i Aftenposten at:

«Restaurantforholdene paa Folkemuseet er betydelig bedret siden ifjor, restauranten er udvidet og omindredet og faar som enhver anden bedre restaurant ogsaa sin 2den etage.»

Det var arkitekten Magnus Poulssen som hadde fått i oppdrag og tegne utvidelsen av restauranten og 22. juni 1917 kunne en lese i Morgenbladet at det hadde vært innvielsesfest. Den nye restauranten var bygd over og rundt omkring det tidligere bevertningslokalet. Stuen i 1. etasje, som hadde Østerdalstunet som forbilde, fikk nå betegnelsen «Peisestua», mens det store lokalet ovenpå ble kalt «Salen».

Og oppe paa nauten mellem store friske graner ligger restauranten bred og trygg som et gammelt norsk herresæte – væggene er graanet av sulfit, vinduerne er smaa og av bly og under peisestuen strækker sig en lun og hyggelig svalegang. Selve bygningen virker vakker og enkel kanske litt tung, men eiendommelig og stilren. Den passer fortræffelig ind i granskogen og i Folkemuseets aand. [...] Det hele virker enkelt og stilig gammeldags, vakkert og norsk.

Morgenbladet 22. juni 1917
  • Annonse 1922
    Annonse i Aftenposten 1922

I 1920 ble restauranten ytterligere utvidet mot sør – Folkestuen – og nord – Peisestuen. Magnus Poulsson var arkitekt også for denne utvidelsen.

  • Restauranten 1929
    1/1
    Uteservering på Norsk Folkemuseums restaurant, 1929. Jenny Arnesen / Norsk Folkemuseum