Smie fra Smørfjord

I etterkrigsårene var smeden uunnværlig i nedbrenningsområdene i Finnmark og Nord-Troms. Det var mengder av skrapjern å finne både i brannruinene og blant tyskernes etterlatenskaper. Smeden så «gull» i alt av jern! Han fikset på ting og laget nye ting av jernet.

De fleste smiene var enkle og ganske små, ofte bare ca. 2 x 3 meter. De brant lett ned og måtte kunne bygges opp igjen billig og enkelt. Vanlig utstyr i smiene fra Porsanger var esse, ambolt, stolpestikke, slegge, tenger og maler til samekniver.

De fleste som utøvde smed-yrket i Porsanger hadde ett eller flere yrker i tillegg, ofte innen fiske og gårdsbruk kombinert med jakt. Mange smidde også egne dyrefeller. Den kvenske bygda Børselv i Porsanger regnes som smedens hovedsete. Kvenene her var særlig kjent for å være gode smeder – noen kunne til og med smi gevær!

Ole Andreas Persen, som bodde i huset som er flyttet fra Olderfjord i Porsanger til Norsk Folkemuseum, var kjent for å være en god smed i tillegg til å være fiskerbonde og jeger. Han var også ansatt i Vegvesenet, og han laget blant annet kiler til steinhugging, spisset bor og spett i smia si. Til eget og naboers bruk laget han ankere og annet båtutstyr, og han reparerte arbeidsutstyr til gårdene.

Forbilde til smia på Finnmarksplassen er smia til Albert Strømstad, som fremdeles står i Smørfjord. Det er brukt restmaterialer fra byggearbeidene på de andre husene, noe som var vanlig på 1950-tallet.