- 1/1
Smia ligger oppe i bakken til venstre for bolighuset. Birte Sandvik / Norsk Folkemuseum
I etterkrigsårene var smeden uunnværlig i nedbrenningsområdene i Finnmark og Nord-Troms. Det var mengder av skrapjern å finne både i brannruinene og blant tyskernes etterlatenskaper. Smeden så «gull» i alt av jern! Han fikset på ting og laget nye ting av jernet.
De fleste smiene var enkle og ganske små, ofte bare ca. 2 x 3 meter. De brant lett ned og måtte kunne bygges opp igjen billig og enkelt. Vanlig utstyr i smiene fra Porsanger var esse, ambolt, stolpestikke, slegge, tenger og maler til samekniver.
De fleste som utøvde smed-yrket i Porsanger hadde ett eller flere yrker i tillegg, ofte innen fiske og gårdsbruk kombinert med jakt. Mange smidde også egne dyrefeller. Den kvenske bygda Børselv i Porsanger regnes som smedens hovedsete. Kvenene her var særlig kjent for å være gode smeder – noen kunne til og med smi gevær!
Ole Andreas Persen
Ole Andreas Persen, som bodde i huset som er flyttet fra Olderfjord i Porsanger til Norsk Folkemuseum, var kjent for å være en god smed i tillegg til å være fiskerbonde og jeger. Han var også ansatt i Vegvesenet, og han laget blant annet kiler til steinhugging, spisset bor og spett i smia si. Til eget og naboers bruk laget han ankere og annet båtutstyr, og han reparerte arbeidsutstyr til gårdene.
- 1/2
Prosjektlederne Birte Sandvik og Espen Revold under bygging av smia. Jan Petter Brennsund / Norsk Folkemuseum - 2/2
Den nyoppførte smia. Espen Revold / Norsk Folkemuseum
Forbilde til smia på Finnmarksplassen er smia til Albert Strømstad, som fremdeles står i Smørfjord. Det er brukt restmaterialer fra byggearbeidene på de andre husene, noe som var vanlig på 1950-tallet.
Smia til Albert Strømstad i Smørfjord
- 1/1
Smia fra Smørfjord var forbilde for smia på Finnmarksplassen på Norsk Folkemuseum. Birte Sandvik / Norsk Folkemuseum