Et lite portrett av elleve år gamle Sophie Thaulow (1836-1851) er utgangspunktet for en av mange familiefortellinger publikum vil møte i utstillingen «TidsRom 1600-1914». Sophie bodde i Storgata 24 i Larvik og var datter av sorenskriver Hans Henrik Thaulow (1802-1890) og Emma Andrea Thaulow (født Krefting) (1809-1877).
- 1/5
Portrett av elleve år gamle Sophie Thaulow, malt av Dorothea Elligers i 1847. Sophie døde fire år etter at bildet ble malt. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum - 2/5
Familien Thaulow bodde i Storgata 24 i Larvik. Her sitter blant andre Hans Henrik Thaulow utenfor sitt hjem. Ukjent / Larvik Museum - 3/5
Borgerskapet var en viktig kundegruppe for portrettmalere gjennom hele 1800-tallet, selv om fotografiet gjorde sitt inntog og på mange måter utfordret det malte portrettet. Foreldrene til Sophie lot seg avbilde med den første brukbare fotografiske teknikken - daguerreotypiet - som ble brukt i perioden 1839-1857. Ukjent / Norsk Folkemuseum - 4/5
Denne lille brikken ble brodert av Sophie Thaulow. Broderi var blant de ferdighetene unge jenter skulle lære seg. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum - 5/5
Eske med ni ulike hårarbeider i seks ulike flettemetoder. De er hovedsakelig laget av håret til Sophie Thaulow og hennes bror David, som begge døde som barn. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Portrettet av Sophie er malt i 1847 av Dorothea Elligers (1824-1916) som bodde i samme gate som familien Thaulow i Larvik. Kort tid etter at hun malte portrettet, reiste Elligers til Düsseldorf hvor hun var elev av Adolph Tidemand. Hun var dermed blant de første norske kvinnelige malerne som fikk utdannelse i den kjente kunstbyen.
Bare 15 år gammel, 8. juni 1851, døde Sophie av tyfus. Vi kan tenke oss hvor stor betydning portrettet derfor må ha hatt for familien. Det var ikke bare maleriet som foreviget minnet om Sophie. Av håret hennes ble det laget noen sirlige fletninger som ble bevart i en liten eske sammen med håret til hennes bror David som døde kun 14 måneder gammel. Av Davids lokker ble det dessuten laget en liten bukett, montert på silkestoff og innrammet i en forgylt ramme av presset papir. Det å lage bilder eller smykker av vårt eget eller andres hår føles fremmed for mange i dag, men på 1800-tallet var dette høyst vanlig og moteriktig. Ser man på portrettet av Sophie kan det tenkes at smykket hun bærer rundt halsen også kan ha vært laget av hår.
Portrettet, hårarbeidet og flere andre gjenstander som tilhørte Sophies familie skal stilles ut i utstillingen. Disse gjenstandene er fra Thaulowsamlingen på Norsk Folkemuseum.