Stavkirken fra Gol

Det er lite informasjon om interiøret i middelalderen, selv om noe kan leses ut fra bygningen selv. Kirken gjennomgikk store ombygginger etter middelalderen. Fra 1600-tallet og utover er det bevart regnskaper som viser hvilke reparasjoner og ombygginger som ble gjort, samt innkjøp av nytt inventar. En ny alterbok ble kjøpt i 1618. Taket fikk nytt spondekke og vegger og tak ble tjærebredd i 1620. Regnskapet viser også at det i 1699 ble «Bekostet 2de nye Vinduer på den søndre Side af Kirken, for des bedre Lysningsgivelse ved Predigestolen».

I middelalderen kom inntektene til kirken i hovedsak fra bøndene i området. Både gjennom tienden, der bøndene var plik­tige til å gi en tiendedel av avlingen sin til kirken, og gjennom gaver. Tienden ble delt i fire deler, en til presten, en til kirken, en til kongen og en til de fattige. Gavene kunne gis uten vilkår, eller var betaling for sjelemesser. Det vanligste var at man ga jordegods til kirken, som førte til at kirken raskt ble en stor jordeier.

Ved overgangen fra den katolske til den protestantiske kirken ved reformasjonen i Norge i 1536/37, overtok kongen eiendomsretten til kirken og dermed alle dens inntekter. De mange krigene på 1600-tallet tappet imidlertid staten økonomisk og kongen solgte kirker og krongods til privatpersoner for å dekke tapene. Gol stavkirke ble solgt til bonden Ola Markegard i 1723. Med kirken fulgte jordegodset og inntektene, men eieren fikk også ved­likeholdsansvaret for kirken. Gol stavkirke var på flere private hender, før den siste eieren Ola Hagen solgte den til Fortidsminneforeningen i 1881.