- 1/1
Helt fra Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894 har by og bygd vært i balanse i samlinger og utstillinger. Da de første utstillingene ble åpnet i 1902 var de delt inn i bygderom og tidsværelser:
Bygderommene viste gjenstander fra bondekulturen.
Tidsværelser innehold ting fra by- og embetsmannsmiljø.
Museets første permanente utstillingsbygning var «Byavdelingen». Den ble åpnet av Haakon VII, 24. juni 1914 – altså for litt over 95 år siden. Bondekulturen fikk sin museumsbygning først 20 år senere!
Likevel forbindes Norsk Folkemuseum i alt for stor grad med laftede stuer med torv på taket, med rosemaling, folkedrakter, folkedans og folkemusikk. Dette skyldes nok mest av alt at museet fra starten av var del av et svært vellykket nasjonalt prosjekt – det «norske» skulle konstrueres i kontrast til verden utenfor.
Vi ble annerledeslandet hvor nasjonal kultur var lik bondekultur.
Dette bildet av Norge ble styrket på museet da «Bysamlingen» ble stengt i 1994, og etterlot et tomrom i vår fortelling om Norge. Kystnasjonen med blikket vendt utover, ble et innadvent folk, som vendte omverdenen ryggen! Men Norge og norsk kultur er ikke forstålig hvis vi ikke ser oss som en del av Europa og en del av verden. Dette er ikke mindre gyldig når vi ser bakover i historien.
– Globalisering er ikke noe som bare hører det 21. århundre til!
-
Dukkehus fra midten av 1800-tallet.
Utstillingen vi åpne i dag har nettopp som et av sine mål å vise møtet mellom Norge og verden, og vi har valgt 1700- og 1800-tallet som nedslagsfelt. Vi har hentet fram et knippe gjenstander fra museets rike samling, satt dem sammen på nye måter og spunnet fortellinger rundt dem.
Vi har valgt ut to nøkkelgjenstander – et dukkehus og et reiseskrin.
Med dukkehusets ulike rom som utgangspunkt forteller vi om livet i hjemmet:
i stue og kabinett, kjøkken og soverom, spisestue og festsal.
I utstillingen har vi ønsket å vise 1700- og 1800-tallets kondisjonerte kretser i et kjønnsperspektiv. I dukkestuen bor en stort hushold:
fruen, barna, selskapsdamen,
kokka, stuepiken, barnepiken.
Men mannen et fraværende!
-
Statsminister Fredrik Dues reiseskrin fra ca. 1840, med skriveskive i lokket, skuffer på kortsidene og en mengde skjulte rom. Rommene innehoder gjenstander for bruk ved reiser: Barberutstyr; måleinstrument; bestikk; hygieneartikler; røykeutstyr; fiskeutstyr; duelllpistoler med mer
Dukkestuens opprinnelige eier hadde døpt beboerne familien Siboni.
Men hvor er Hr. Siboni?
Her kommer reiseskrinet inn og gir oss en forklaring.
Mannen i huset – Hr. Siboni – er selvsagt på reise.
Kanskje til København, kanskje til Roma.
– kanskje til og med til den nye verden – til New York..
Og her har vi kommet til utstillingens kjerne:
kvinnen og mannen
hjemmet og reisen
det nære og det fjerne
Norge og verden.
- 1/1
Under utstillingsåpningen spilte Anniken Mork på museets Shudi & Broadwood cembalo fra 1778. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
