Noen tidligere feltarbeid nordpå

Finnmark og Troms
1936, 1947, 1952 og 1955

Feltarbeid i 1936

  • Lofotposten 1936 (Foto/Photo)

Alt i 1936 var museets arkitekt/amanuensis Halvor Vreim på en måneds studiereise til Finnmark for å studere gammel byggeskikk.

 «Jeg reiste i begynnelsen av august til Finnmark», forteller Vreim til Lofotposten,. «Det som jeg Iår hadde stipendium til var å undersøke gammel strandbebyggelse og bebyggelse på markedsplasser. Jeg begynte i Alta, og her fant jeg rester av begge deler i Bossekop.»



Feltarbeid 1947-48

  •  (Foto/Photo)

I 1947 kunne direktør Kjellberg fortelle til Lofotposten at «Nord-Norge er Norsk Folkemuseums viktigste arbeidsmark i tiden framover». Museet dokumenterte «folkediktning, klæsdrakter, mat, innbo, redskaper, båter m.m. og ved inngående studier av alt som har tilhørt svunne slekter blir vi satt i stand til å rekonstruere miljøer som disse har levd i.

– Nord-Norge,blir altså viet den største interesse i årene fremover?
–Ja, absolutt, svarer direktøren.»

Reidar Kjellberg håpet det skulle ta fem år å få Nord-Norge på plass i Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum. Det tok 70 år!

  • Lofotposten  4. februar 1948 (Foto/Photo)
    1/1
    Lofotposten 4. februar 1948
  • Fra Finnsnes i Troms fotografert av Hilmar Stigum under feltarbeid i 1947. (Foto/Photo)
    1/2
    Fra Finnsnes i Troms fotografert av Hilmar Stigum under feltarbeid i 1947. Norsk Folkemuseum
  • Gården Grøsnes , Gratangen i Troms, også fotografert av Hilmar Stigum. (Foto/Photo)
    2/2
    Gården Grøsnes , Gratangen i Troms, også fotografert av Hilmar Stigum. Norsk Folkemuseum

Feltarbeid 1952

Men den samiske avdelingen ved museet ble opprettet i 1951.

  • Asbjørn Nesheim og Kjell Borgen på feltarbeid i Finnmark i 1952. (Foto/Photo)
    Asbjørn Nesheim og Kjell Borgen på feltarbeid i Finnmark i 1952. Harald Eidheim / Norsk Folkemuseum

Finnmarken 8. juli 1952

«Konservator Asbjørn Nesheim, stud. Kjell Borgen og stud. mag. art. Harald Eidheim er kommet til Finnmark for å måle og registrere gammel samisk bebyggelse. Meningen var å skaffe Norsk Folkemuseum noen gammer event. annen samisk byggeskikk. Museet skal nemmelig opprette en samisk avdeling som skal omfatte en innendørs og en utedørst avdeling,

I Vestre Jakobselv har de allerede demontert en kokegamme av sperretypen. Den er allerede pakket og sendt sydover. Og nå reiste de videre oppover til Karasjok og Kautokeino.»

Feltarbeid i 1955

  • Marta Hoffmann og Asbjørn Nesheim i Lyngen i Troms i 1955. (Foto/Photo)
    1/1
    Marta Hoffmann og Asbjørn Nesheim i Lyngen i Troms i 1955. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum