-
Hespetre og garnvinde i utstillingen «Til husflidens fremme», 1959. Norsk Folkemuseum
Aftenposten 13. juni 1959
«'Til husflidens minne, – under dette motto åpner Folkemuseet søndag en ytterst charmerende liten utstilling over de patriotiske selskaps virksomhet til fremme av husfliden og våre forfedres idelige arbeidsomhet.
Under glass ligger en prøve på 'Blommendes Stof af hiemavlet Engelsk Uld', som salig Anne Marie Aanrud vevet til sin brudedrakt i 1778. Her er Martha Brynhilsdatter Mons sorte brudgomsstoff fra samme år og Susanne Pihls prøvebog, belønner med premie på 15 riksdaler fordi hun som presteenke 'ligs med Bondestanden ernæres sig og sine af Haand-Arbeide'.
-
Oppstadvev i utstillingen «Til husflidens fremme». Norsk Folkemuseum
Tusen rørende og henrivende småting har førstekonservator Astrid Bugge og konservator Marta Hoffmann samlet fra vårt ganske land. Og de kan stolt fortelle at vi på den gamle bondehusflids grunn har levende tradisjoner helt tilbake til forhistorisk tid, ja at vi den dag idag har flere forhistoriske redskaper i bruk enn noe annet land i Europa. En primitiv og høyst markstukken opstadvev med aner fra Arilds tid er fremdeles i bruk på Stord. Her er brikkevev med tradisjoner fra Osebergdronningens tid, fortsatt i bruk i Telemark og garnvinne fra samme tid, den dagi dag flittig benyttet i Østerdalen. Men håndtenen har vi for en menneskealder siden lagt på hyllen her på berget. Den er blitt museumsgjenstand, og vi må ned til middelhavslandene for å se den i funksjon.
-
Oppsetting av damaskvev i utstillingen « Til Husflidens fremme». Norsk Folkemuseum
Ved en forunderlig gammel damaskvev, håndlaget etter en svensk beskrivelse i 1850 sitter Oddny Høisveen og vever gjestebudsduk. Hun fikk sin første vevpremie 12 år gammel og for pengene kjøpte hun seg en kommode.
Norges eldste daterte vevstol er også her. Den bærer årstallet 1668, og modellen må være kommet til landet i senmiddelalderen en gang.
-
Vev fra Setesdal, 1668, i utstillingen «Til husfliden fremme» Norsk Folkemuseum
Her er belter og bånd i eventyrlig utvalg. Fra alle norske dalfører og til.allverdens bruk. Som muntre dekorasjoner rundt komager og sendingstiner. Som gilde, glitrende hosebånd. Som putemateriale og stakkepynt. Og til bånd til å reve familiens yngste med.
Utstillingen er et innslag i Det Kgl. Selskap for Norges Vels 150-årsjubileum, et fargerikt og henrivende lite innslag, til stor vederkvegelse for den som liker sånt. Den gir i første rekke et bilde av sogneselskapenes og de patriotiske selskapenes virksomhet for å stimulere husfliden og håndarbeide, da det fra midten av 1700-tallet gikk som i en nyoppdagelser over Europa at jordbruket var et lands modernæring og at husflid og håndarbeide ikke bare var vakkert og nyttig, det var også verdiskapende.»
- 1/8
Damaskvever i utstillingen « Til Husflidens fremme». Norsk Folkemuseum - 2/8
Tekstiler i utstillingen « Til Husflidens fremme». Norsk Folkemuseum - 3/8
Tekstiler og redskap i utstillingen « Til Husflidens fremme». Norsk Folkemuseum - 4/8
Monter i utstillingen «Til Husflidens fremme». Norsk Folkemuseum - 5/8
To rokker i utstillingen « Til Husflidens fremme». Norsk Folkemuseum - 6/8
Monter i utstillingen «Til Husflidens fremme». Norsk Folkemuseum - 7/8
Brikkevevde bånd i utstillingen « Til Husflidens fremme». Norsk Folkemuseum - 8/8
Tekstiler og redskaper i utstillingen « Til Husflidens fremme». Norsk Folkemuseum
- 1/1