Hopp til hovedinnhold

Tjøtta — en storgård på Helgeland

Under navnet «Tjøtta — en storgård på Helgeland» åpnet 30. august 1947 en utstilling av gjenstander som i sin tid har vært på Tjøtta. Utstillingen ble holdt i avdelingen for «Gamle Norske Varer». Arrangementet ble ledet av konservator Marta Hoffmann, som allerede under krigen hadde begynt å arbeide med materialet.

Tjøtta var en storgård i et omfattende godskompleks i Nordland og tilhørte lenge familien Brodtkorb.

«Arvegods fra Tjøtta på Helgeland stilles ut på Folkemuseet»

FRIHETEN 30. august 1947

Glimt fra fjerne tider —

1600 tallet fineste Brüssel-gobelin, russisk porselen og tidligere ukjente norske ornamenter

«Et typisk eksempel på dette er at Norsk Folkemuseum under arbeid med samlingen av arvegodset fra Tjøtta jordegods på Helgeland blant annet fant dekorerte trefat med en dekorasjonstype som ikke tidligere er kjent av kunsthistorikerne.

  • Klaffebord fra familien Brodtkorb på Tjøtta. Norsk Folkemuseum

Det er konservator fru Hoffmann som forteller oss om dette ved en pressevisning ute på Folkemuseet i går. Utstillingen som åpner i dag omfatter sølvtøy, møbler, tepper og porselen som en gang har vært samlet på Tjøtta gård på Helgeland.

Gården, eller jordgodset som de må kalles var da det var på det største for ca. 100 år siden på 230 gårder med Tjøtta gård på en av øyene ved kysten som hovedgods. Alle disse gårdene blitt bortforpaktet og selve Brodtkorp-familien hadde sitt sette på Tjøtta. Godset ble kjøpt av staten i 1923 det drives nå saueavl der.

  • Skrin fra familien Brodtkorb på Tjøtta. Norsk Folkemuseum

Det —er tydelig og dessuten forbausende å se —at forbindelsen med utenverden fra dette godset har vært meget omfattende. Man har funnet ost-indisk porselen, russiske kister og russisk porselen, kinesiske gjenstander og naturligvis også hollandske og tyske ting. Man vet at familien ikke har drevet handel i vanlig forstand, men har vært jorddrivende godsbesiddere. Enkelte av dem har vært skippere, og man antar at tingene er brakt hjem av disse. En fullstendig gåte er imidlertid at tre gobeliner fra et av de fineste atelier i Brüssel i 1650-åra er kommet til Tjøtta. Gobelinene var 3 av en serie på åtte. Tre andre fra serien befinner seg omkring på store slotter i Europa. De er vevet i  silke og gull- og sølvtråder og er av de fineste gobeliner fra denne tid i Europa. Et av disse gobeliner er med i denne utstillingen som Folkemuseet har lagd i stand.

  • Sølvkanne fra 1951 vis påmutstillingen in1947. Norsk Folkemuseum

Hva som dernest gjør sterkest inntrykk er sølv-samlingene. Nær sagt alt er norsk arbeid, laget i Trondheim, Bergen eller Christiania på 1600 tallet. På enkelte av sølvkannene  finner en mønster som var moderne i Frankrike på samme tid og som viser at de norske sølvsmeder har fulgt godt med i kunsten ute i Europa. Her finnes også et lite sølvfat som har tilhørt Peter Dass' søster og hans sønnesønn har bodd på Tjøtta en tid.

Ellers omfatter utstillingen de vakreste og mest interessante ting fra norsk kulturliv. Vi vil anbefale folk å ta seg en tur ut på Folkemuseet. Her vil en få innblikk i norsk kulturhistorie som er ganske enestående. Det er konservator fru Hoffmann som har stått for arrangementet av utstillingen. Fra ikke mindre enn 23 av familien Brodtkorbs etterkommere har hun fått utlånt tingene. For å finne fram til alle disse grener av familien har hun nedlagt et stort arbeid. Samtlige av de ting som er utstilt er i privat eie i Oslo, og med velvillighet fra eiernes siden er utstillingen har kunne lages.»